Herrens tjenere bør ha en hellig iver, en nidkjærhet som fullstendig er under hans herredømme. Stormfulle tider kan fort nok komme over oss, og vi bør ikke på egen hånd foreta oss noe som fremskynder dem. Det kommer trengsler av en slik art at alle som ønsker å tilhøre Gud og ham alene, kommer til å bli drevet over til ham. Før vi er blitt prøvd og lutret i prøvelsens ildovn, kjenner vi ikke oss selv, og det passer seg ikke for oss å måle andres karakter eller fordømme dem som ennå ikke har fått lyset fra den tredje engels budskap. VFM3 39.1
Hvis vi vil at menneskene skal bli overbevist om at den sannhet vi tror på, helliggjør sjelen og forvandler karakteren, så må vi ikke fortsatt rette voldsomme anklager mot dem, for på den måten tvinger vi dem til å dra den slutning at den læren vi bekjenner oss til, ikke kan være den kristne lære, etter som den ikke gjør oss vennlige, høflige og hensynsfulle. Kristendommen er ingen åpenbarelse av heftige fordømmelser og anklager. VFM3 39.2
Mange blant vårt folk står i fare for å søke å øve en herskende makt over andre og for å vise hardhet mot sine medmennesker. Det er fare for at de som har fått seg et ansvar betrodd, bare vil anerkjenne en makt — en vanhellig viljes makt. Noen har brukt denne makt på en samvittighetsløs måte og har gjort stor skade for dem som Herren bruker. En av de største forbannelser i denne verden (og den viser seg overalt i menigheter og i samfunnslivet) er lysten til overherredømme. Menneskene er opptatt av forsøk på å sikre seg makt og anseelse. Til vår sorg og skam har denne ånd vist seg innenfor rekkene av dem som holder sabbaten. Men åndelig fremgang oppnår bare de som har lært saktmodighet og ydmykhet i Kristi skole. VFM3 39.3
Vi bør huske på at verden kommer til å dømme oss etter det vi ser ut til å være. De som søker å være en fremstilling av Kristus, må være på vakt mot at de ikke åpenbarer ukristelige karaktertrekk. Før vi kommer helt fram til fronten, bør vi passe på at den Hellige Ånd blir utøst over oss fra det høye. Når dette inntreffer, kommer vi til å forkynne et bestemt budskap, men det vil bli av en langt mindre dømmende karakter enn det som noen har forkynt. Og alle som tror, vil bli langt ivrigere etter at våre motstandere skal bli frelst. La spørsmålet om dom over myndigheter og statsmakter helt bli lagt i Guds hånd. La oss som trofaste vektere i saktmodighet og kjærlighet forsvare prinsippene i sannheten, slik som den er i Jesus. VFM3 39.4
* * * * *
Saktmodighet er en kostelig dyd, villig til å lide i stillhet, villig til å tåle prøvelser. Saktmodigheten er tålmodig og gjør alt for å være lykkelig under alle forhold. Saktmodigheten er alltid takknemlig, skaper sine egne gledessanger og synger og spiller i hjertet for Gud. Saktmodigheten er villig til å tåle skuffelse og urett uten å svare igjen. Saktmodighet er ikke det samme som å være taus og tverr. Et pirrelig sinnelag er det motsatte av saktmodighet, fordi det bare påfører andre smerte og bringer ingen glede til en selv.— 1873 «Testimonies», III, side 335. VFM3 40.1
* * * * *
Jeg så at det i ethvert tilfelle er vår plikt å lyde landets lover, dersom da disse ikke er i strid med den høyere lov som Gud med hørlig stemme talte på Sinai og deretter risset inn i sten med sin egen finger. «Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»Heb. 8, 10. Den som har Guds lov skrevet i hjertet, vil lyde Gud mer enn mennesker og heller vise ulydighet mot alle mennesker enn i minste grad å vike av fra Guds bud. Guds folk, undervist av den inspirerte sannhet og ledet av en god samvittighet til å leve av hvert Guds ord, vil ta hans lov som er skrevet i deres hjerter, som den eneste autoritet de kan anerkjenne og samtykke i å lyde. Den guddommelige lovs visdom og autoritet er over alt. — 1863. «Testimonies», I, side 361. VFM3 40.2