Kjære kristne venner! Etter at jeg har gitt en kortfattet beskrivelse av mine erfaringer og syner, offentliggjort i 1851, ser det ut til å være min plikt å forklare enkelte ting i det lille skriftet nærmere, og fortelle om andre syner jeg nylig har hatt. HH 77.1
1. På side 22 står følgende: “Jeg så at den hellige sabbaten er og vil bli skillet mellom Guds sanne Israel og de vantro, og at sabbaten er det store trosspørsmålet som vil forene hjertene til Guds kjære, ventende hellige. Jeg så at Gud har barn som ikke ser at det er nødvendig å holde sabbaten, men de har ikke forkastet lyset om den. I begynnelsen av trengselstiden ble vi fylt med Den Hellige Ånd, da vi gikk ut og forkynte sabbaten mer fullstendig.” Dette synet ble gitt meg i 1847, da bare en meget liten del av adventfolket holdt sabbaten. Blant disse igjen var det bare noen få som mente at helligholdelsen av den var et avgjørende skille mellom Guds folk og de vantro. Denne profetien begynner nå å gå i oppfyllelse. Begrepet “begynnelsen av trengselstiden,” som er nevnt her, gjelder ikke den tiden da plagene vil begynne å falle, men en kort periode like før de faller, mens Jesus ennå er i helligdommen. På den tiden, når frelsesplanen er i ferd med å avsluttes, vil trengsel komme over jorden. Nasjonene vil bli vrede, men de vil allikevel bli holdt i kontroll for ikke å hindre den tredje engels budskap. På den tiden vil “senregnet” eller “oppfriskningen” komme fra Herren for å gi kraft til den tredje engels høye rop, for å gjøre de hellige i stand til å bli stående når de syv siste plager kommer til å falle. HH 77.2
2. Synet om “den åpne og den lukkede døren”, på sidene 31-33, fikk jeg i 1849. At Åp 3,7.8 kunne anvendes på den himmelske helligdom og Jesu midlertjeneste der, var en helt ny tanke for meg. Jeg hadde aldri hørt denne tanken bli framsatt av noen. Nå som helligdomslæren er blitt forstått fullt ut, sees denne anvendelsen av skriftstedet i sin fulle kraft og skjønnhet. HH 78.1
3. Synet om at Herren “for annen gang hadde strukket ut sin hånd for å samle de trofaste av sitt folk,” på side 67, henviser bare til den enhet og styrke som engang hersket blant dem som ventet på Kristus, og til den kjensgjerning at han har begynt å gjenforene og reise opp sitt folk på nytt. HH 78.2
4. Spiritistiske åpenbaringer. På side 32 står følgende: “Jeg så at de mystiske bankefenomenene i New York og andre steder var Satans verk. Slike ting vil bli mer og mer vanlige, ikledt et religiøst skinn for å skape en falsk trygghetsfølelse blant de forførte. Han ønsker å få Guds folk til å interessere seg for disse tingene og hvis mulig, få dem til å tvile på Den Hellige Ånds undervisning og kraft.” Dette synet ble gitt meg i 1849, for nesten fem år siden. De spiritistiske åpenbaringer begrenset seg stort sett til byen Rochester, kjent som “bankefenomenene i Rochester”. Siden den gang har denne falske læren spredt seg mer enn noen har kunnet forestille seg. HH 78.3
Mye av synet på side 50, med tittelen “Mystiske bankefeno- mener,” som ble gitt meg i august 1850, er siden gått mer og mer i oppfyllelse. Her er et utdrag: “Jeg så at det snart vil bli betraktet som blasfemi å stille seg kritisk til bankefenomenene, og at de vil spre seg mer og mer. Satans makt vil øke. Noen av hans trofaste tilhengere vil få kraft til å utføre mirakler, til og med få ild til å falle ned fra himmelen foran menneskenes øyne. Det ble vist meg at disse moderne magikerne ved hjelp av bankefenomenene og hypnosen, vil forklare alle de miraklene som vår Herre Jesus Kristus gjorde, og at mange vil tro at de mektige under som Guds Sønn gjorde mens han var på jorden, ble utført av denne samme kraften.” HH 78.4
Jeg så hvor stor utbredelse bedraget med bankefenomenene ville få. Hadde det vært mulig, ville de forført selv de utvalgte. Satan har makt til å mane fram for oss skikkelser som gir seg ut for å være våre slektninger og venner, som nå sover i Jesus. Det vil se ut som disse vennene er blant oss. De vil ordlegge seg som de gjorde mens de var her, med de ordene vi var fortrolige med. Den stemmen som var så karakteristisk for dem mens de levde, vil lyde i våre ører. Alt dette gjør han for å lure de hellige og bedra dem til å tro på denne feilaktige oppfatningen. HH 79.1
Jeg så at de hellige må få en grundig forståelse av sannheten for vår tid. Det kan bare Skriften gi dem. De må forstå de dødes tilstand. For djevlers ånder vil vise seg for dem og gi seg ut for å være nære venner og slektninger. De vil påstå at sabbaten er blitt forandret og komme med andre ubibelske læresetninger. De vil gjøre alt som står i deres makt for å vinne sympati og vil utføre mirakler for å underbygge sine ord. Guds folk må forberede seg til å motstå disse åndene med den bibelske sannhet at de døde vet ingenting, og at de som viser seg for dem er onde ånder. Våre tanker må ikke bli distrahert av ting rundt oss, men vi må være opptatt av sannheten for vår tid. Vi må forberede oss til å gi en forklaring på vårt håp med saktmodighet og frykt. Vi må søke visdom fra det høye, så vi kan bli stående i denne tid som er så full av vrangforestillinger. HH 79.2
Vi må sette oss grundig inn i grunnlaget for vår tro, for vi må gi en forklaring på den fra Skriften. Denne forførelsen vil spre seg, og vi må bekjempe den ansikt til ansikt. Hvis vi ikke er forberedt, vil vi bli lurt og overvunnet. Men hvis vi for vår del gjør alt vi kan for å være forberedt til den konflikten som er like foran oss, vil Gud gjøre sin del, og hans mektige arm vil beskytte oss. Han vil heller sende hver engel i himmelen til unnsetning for de trofaste sjeler og danne en mur rundt dem, enn at de skal bli forført og forledet av Satans falske mirakler. HH 79.3
Jeg så bedragene med bankefenomenene, hvor hurtig denne forførelsen spredte seg. Jeg ble vist et tog som gikk med lynets hastighet. Engelen ba meg se nøye etter. Jeg studerte toget. Det så ut som om hele verden var ombord, og at det ikke var en eneste tilbake. Engelen sa: “De blir bundet i bunter klare til å brennes.” Så viste han meg konduktøren, som så ut som en verdig, vakker person, som alle passasjerene så opp til og æret. Jeg ble forvirret og spurte min ledsagende engel hvem det var. Han svarte: “Det er Satan. Han er konduktøren forkledd som en lysets engel. Han har ledet verden vill. De er overgitt til sterke villfarelser for å tro løgnen, så de kan bli fordømt. Hans medarbeider nest etter ham i rang er togføreren. Andre av hans medarbeidere er ansatt i forskjellige stillinger etter som han trenger dem, og de går alle mot fortapelsen med lynets hastighet.” HH 80.1
Jeg spurte engelen om det ikke var noen tilbake. Han ba meg se i den motsatte retningen. Jeg så en liten flokk som gikk på en smal sti. Alle så ut til å være nært knyttet sammen ved hjelp av sannheten, i grupper eller kompanier. Engelen sa: “Den tredje engel binder eller besegler dem i bunter for det himmelske forrådskammer.” Denne lille gruppen så sliten ut, som om den hadde gjennomgått harde prøver og vanskeligheter. Det så ut som om solen nettopp hadde kommet fram bak en sky og skinte på ansiktene deres. Det fikk dem til å se triumferende ut, som om seieren var innen rekkevidde. HH 80.2
Jeg så at Herren har gitt verden anledning til å oppdage dette bedraget. For den kristne er dette ene forholdet bevis godt nok, hvis det ikke hadde vært noe annet: Det ikke er gjort noen forskjell mellom det gode og det onde. Satan framstiller det som om Thomas Paine befinner seg i himmelen og er meget aktet og æret der, han hvis døde kropp nå er forvitret til støv og som vil bli vekket opp ved slutten av de tusen år, ved den annen oppstandelse, for å motta sin belønning og lide den annen død. Satan brukte ham på jorden så lenge han kunne, og nå fortsetter han det samme bedraget ved å la det se ut som om Thomas Paine er høyt aktet og æret i himmelen. Det som han forkynte her, gir Satan inntrykk av at han lærer bort i himmelen. Det er de som har betraktet hans liv og død og hans falske forkynnelse med skrekk mens han levde, men som nå villig lar seg undervise av ham, en av de mest onde og falske menn, en som foraktet Gud og hans lov. HH 80.3
Han som er løgnenes far, forblinder og forfører verden ved å la sine engler utgi seg for å tale på vegne av apostlene, og lar det se ut som om de går imot det de skrev under Den Hellige Ånds inspirasjon på jorden. Disse løgnens engler gir inntrykk av at apostlene tar avstand fra sin egen lære, og at de hevder at den er blitt forfalsket. På denne måten fryder Satan seg over å skape usikkerhet blant de bekjennende kristne og overfor verden med hensyn til Guds ord. Den hellige bok hindrer og avslører hans planer, derfor leder han dem til å tvile på dens guddommelige opprinnelse. Han forsøker å gi inntrykk av at denne vantro, Thomas Paine, kom rett inn i himmelen da han døde, og at han nå er opptatt med å undervise verden sammen med de hellige apostlene, som han hatet mens han var på jorden. HH 81.1
Satan tildeler hver av sine engler oppgaver. Han pålegger dem å være lure, listige og slue. Han instruerer noen til å opptre som apostlene gjorde og til å tale som dem, mens andre kan opptre som vantro og ugudelige menn, som forbannet Gud i døden, men som nå gir skinn av å være dypt religiøse. Det er ikke gjort noen forskjell på de helligste apostler og de største vantro. Begge blir framstilt som om de forkynner den samme lære. Det spiller ingen rolle hvem Satan taler gjennom, bare han kan oppnå sin hensikt. Han var så nært knyttet til Paine på jorden og hjalp ham i hans arbeid, at det er en lett sak for ham å kjenne de ordene Paine brukte, og etterligne håndskriften til en som tjente ham så trofast og som oppfylte hans hensikt så godt. Satan dikterte mange av hans skrifter, og gjennom sine engler er det nå en lett sak for ham å gi inntrykk av at de kommer fra Thomas Paine, som da han levde var en hengiven tjener for den onde. Dette er Satans mesterverk. Denne forkynnelsen som gir seg ut for å komme fra apostler, hellige og ugudelige menn som er døde, kommer direkte fra hans sataniske majestet. HH 81.2
Den kjensgjerning at Satan hevder at en som han har elsket så høyt og som hatet Gud så inderlig, nå er sammen med hellige apostler og engler i herligheten, burde være tilstrekkelig til å fjerne sløret fra alles sinn og avsløre Satans fordekte, listige gjerninger. Han sier rett og slett til verden og til de vantro: Uansett hvor ond du er, uansett om du tror på Gud og Bibelen eller ikke tror dem, så kan du leve som du lyster, for himmelen er allikevel ditt hjem. For alle vet at Thomas Paine er i himmelen, hvor han er høyt æret. Dere vil også uten tvil komme dit. Denne villfarelsen er så opplagt at alle kan se den hvis de vil. Gjennom personer som Thomas Paine virker Satan som han har gjort siden fallet. Han er gjennom sin kraft og løgnens under i ferd med å ødelegge håpets grunnvoll og slukke det lyset som lyser opp den kristnes smale vei til himmelen. Han får verden til å tro at Bibelen ikke er inspirert, ikke bedre enn en eventyrbok og tilbyr en erstatning, som er spiritistiske åpenbaringer. HH 82.1
Dette er en metode som han fullt ut behersker og har full kontroll over. Han kan få verden til å tro hva han vil. Han sørger for at den boken som vil dømme ham og hans tilhengere, ikke blir lest. Det er dette han ønsker. Han framstiller verdens frelser som bare et vanlig menneske. Slik som de romerske soldatene som voktet Jesu grav, spredte løgnen som yppersteprestene og de eldste la i munnen på dem, slik vil de stakkars forførte tilhengere av disse såkalte spiritistiske åpenbaringer gjenta Satans løgn og gi inntrykk av at det ikke er noe mirakuløst ved vår frelsers fødsel, død og oppstandelse. Etter å ha skjøvet Jesus i bakgrunnen, henleder de verdens oppmerksomhet til seg selv, sine mirakler og løgnens under, som de hevder langt overgår Kristi gjerninger. På denne måten blir verden lokket i fellen og dysses inn i en følelse av sikkerhet. Den vil ikke oppdage det fryktelige bedraget før de syv siste plager begynner å falle. Satan ler når han ser hvor godt hans plan lykkes, og hvordan en hel verden går i fellen. HH 82.2
5. På side 45 skrev jeg at en sky av strålende lys omga Faderen, og at hans skikkelse ikke kunne sees. Jeg skrev også at jeg så Faderen reise seg fra tronen. Faderen var omhyllet av en sky av lys og herlighet, så hans skikkelse ikke kunne sees. Allikevel visste jeg at det var Faderen, og at dette vidunderlige lyset strålte fra hans skikkelse. Da jeg så denne skyen av lys og herlighet reise seg fra tronen, visste jeg det var fordi Faderen beveget seg, og derfor sa jeg: “Jeg så Faderen reise seg.” Jeg så aldri herligheten av hans form eller skikkelse. Ingen kan se den og leve. Men allikevel kunne denne skyen av lys og herlighet som omga hans skikkelse, sees. HH 83.1
Jeg skrev også at “Satan så ut til å stå ved tronen, idet han prøvde å fortsette Guds verk.” På samme side skrev jeg: “Jeg snudde meg, og så på den gruppen som framdeles knelte ned foran tronen.” Selv om denne gruppen var i sin dødelige tilstand på jorden, ble den beskrevet for meg som om den knelte foran tronen. Jeg hadde aldri i tankene at disse personene virkelig var i det nye Jerusalem. Heller ikke falt det meg inn at noen dødelig ville oppfatte det slik at jeg trodde Satan virkelig var i det nye Jerusalem. Men så ikke Johannes den store røde dragen i himmelen? Jo visst. “Og et annet tegn ble vist meg i himmelen og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner” (Åp 12,3). Hvilket monster å ha i himmelen! Muligheten til latterliggjørelse er like god her som den fortolkningen min beretning er blitt møtt med av noen. HH 83.2
6. På side 38 beskrives et syn som ble gitt meg i januar 1850. Den delen av synet som omhandler midler som er holdt tilbake fra budbærerne, gjaldt spesielt for den tiden. Siden den gang har venner av sannheten for vår tid stått fram. De har søkt etter anledninger til å gjøre godt med sine midler. Noen har delt ut midler for rundhåndet, til stor skade for mottakeren. I de to siste årene er jeg blitt vist en skjødesløs og for ødsel bruk av Herrens penger, mer enn en mangel på dem. HH 84.1
Det følgende er fra et syn jeg fikk i Jackson, Michigan, 2. juni 1853. Det gjelder hovedsakelig søsken der: Jeg så at søsken begynte å selge sine eiendommer og gi bort salgssummen uten å ha det rette formålet for øye: Den trengende saken. De delte ut for rundhåndet og for ofte. Jeg så at lærerne på stedet skulle korrigere denne gale anvendelsen og påvirke menigheten til det bedre. Penger har mistet sin rette verdi for noen. Jo fortere man kunne gi dem bort, desto bedre. Noen har satt et dårlig eksempel ved å ta imot store gaver uten å advare dem som hadde midlene, om ikke å gi dem bort for ødslig og skjødesløst. Ved å ta imot så store beløp uten først å spørre om Gud har pålagt søsken å gi så meget, er det blitt gitt altfor store gaver. HH 84.2
De som ga, har også begått feil ved ikke å undersøke omhyggelig nok nødvendigheten av å gi, om det virkelig var behov eller ikke. De som hadde midler ble sterkt forvirret. En bror tok stor skade av at han fikk for mange penger. Han var ikke økonomisk og levde overdådig. På sine reiser ødslet han med penger her og der. Han var et dårlig eksempel, fordi han brukte Herrens midler ukritisk og sa i sitt hjerte og til andre: “Det er penger nok i J..., mer enn hva vi rekker å bruke opp før Herren kommer.” Noen tok stor skade av denne holdningen og kom inn i sannheten med feilaktige oppfatninger, fordi de ikke forstod at det var Herrens midler de brukte. De forstod heller ikke verdien av dem. Disse stakkars sjeler, som nettopp har tatt imot den tredje engels budskap og har vært vitne til et slikt eksempel, har mye å lære når det gjelder å fornekte seg selv og lide for Kristi sak. De vil måtte lære å legge av seg makelige vaner. De må slutte å tenke på det bekvemme og behagelige og begynne å forstå verdien av mennesker. De som føler at Herren har sendt dem, vil ikke gjøre store forberedelser for å reise makelig og bekvemt. Noen som ikke er kalt, er blitt oppmuntret til å dra ut på misjonsmarken. Noen er blitt påvirket av det de har sett og har ikke følt nødvendigheten av å økonomisere, fornekte seg selv og legge midler i Herrens skattkiste. De tenkte og sa: “Andre har tilstrekkelig med midler, de vil gi til bladet. Jeg trenger ikke å gjøre det. Bladet vil bli finansiert uten min hjelp.” HH 84.3
Det har ikke vært noen liten prøvelse for meg å se at noen har anvendt den delen av synet som handler om å selge eiendommer for å støtte saken, på en gal måte. De sløser med midlene, mens de unnlater å følge rettledningen i andre deler av synet. På side 40 står følgende: “Jeg så at Guds sak var blitt hindret og vanæret av noen som reiste uten å ha noe budskap fra Gud. De skal stå til regnskap for hver krone de har brukt på å reise dit det ikke var deres plikt å dra, fordi pengene kunne ha fremmet Guds sak.” Videre på side 40: “Jeg så at de som har styrke til å utføre manuelt arbeid for å understøtte saken, var like ansvarlige for sin styrke som andre var for sin eiendom.” HH 85.1
Jeg vil her spesielt henlede oppmerksomheten til et syn om dette emnet, som står på side 48. Her er et kort utdrag: “Hensikten med vår frelsers ord (i Luk 12,33) er ikke blitt riktig framlagt.” Jeg så at “formålet med å selge ikke er å gi til dem som er i stand til å arbeide og underholde seg selv, men til å spre sannheten.” Det er synd å underholde dem som er i stand til å arbeide, så de fordriver tiden i lediggang. Noen har vært ivrige etter å delta på alle møtene, ikke for å ære Gud, men på grunn av “brødene og fiskene.” De burde heller ha vært hjemme og arbeidet med hendene “på nyttige ting, for å underholde sine familier og for å ha noe å støtte den dyrebare sannheten for vår tid med.” Satans plan har i tidligere tider vært å få rastløse personer til å sløse når de solgte sine midler og å påvirke søsken til å være for raske til å selge sine eiendommer, slik at mennesker kunne ta skade og gå fortapt ved at store summer ble gitt ut for ukritisk og fort. På denne måten ville man merke mangelen på midler nå, når sannheten skal spres videre. Hans plan har til en viss grad lykkes. HH 85.2
Herren har vist meg manges feil ved å forvente at bare de velstående skal bidra med midler til utgivelsen av blad og traktater. Alle skulle gjøre sitt. De som er i stand til å gjøre manuelt arbeid for å støtte saken med penger, er like så ansvarlige for den som andre er det med sin eiendom. Ethvert Guds barn som bekjenner seg til å tro sannheten for vår tid, burde være ivrig etter å gjøre sin del. HH 86.1
I juli 1853 fikk jeg et syn om at det ikke var riktig at bladet, som er eiet og akseptert av Gud, skulle komme ut så sjelden. I den tid vi lever i, krever saken at bladet kommer ut ukentlig og at vi utgir mange flere traktater for å avsløre tidens økende villfarelse. Men arbeidet blir hindret av mangel på midler. Jeg så at sannheten må ut, og at vi ikke må være for tilbakeholdne. Traktater og blader bør heller sendes til tre for mange, enn at en, som vil verdsette dem og gjøre bruk av dem, ikke får dem. Jeg så at endetidstegnene skulle framheves, for Satans åpenbaringer er økende. Satans publikasjoner og medarbeidere øker i antall. Deres makt øker, og hva vi gjør for å spre sannheten må gjøres raskt. HH 86.2
Jeg ble vist at sannheten som trykkes nå, vil bestå, for det er sannheten for de siste dager. Den vil i framtiden leve og stå i kraft av seg selv. Utallige ord trenger ikke å bli satt på trykk for å rettferdiggjøre det som taler for seg selv og som lyser i sin egen klarhet. Sannheten er likefram, enkel, klar og står i kraft av seg selv. Men slik er det ikke med villfarelsen. Den er så innviklet og forvrengt at man trenger en mengde ord for å forklare den i sin fordreide form. Jeg så at mennesker noen steder hadde fått alt sitt lys fra lesning av bladet. Sjeler hadde på denne måten tatt imot sannheten og formidlet den videre til andre. På steder hvor det i dag er mange troende, var de kommet til troen ved hjelp av denne tause budbæreren. Den var deres eneste pastor. Sannhetens sak burde ikke hindres i sin framgang på grunn av mangel på midler. HH 87.1