La kolportørene lese det sjette kapitel hos Esaias og legge seg dets lærdom på hjerte: KE 99.2
«Da sa jeg: Ve megl Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor iblant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alte-ret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!» Es. 6, 5—8. KE 99.3