«Hør, alle dere folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra Sitt hellige tempel. For se, Herren kommer ut fra Sitt sted. Han kommer ned og stiger fram på jordens høyder» (Mi 1,2-3). JK 267.1
Det er når det oppstår en krise at karakteren blir åpenbart. Den store og avgjørende testen kommer ved avslutningen av menneskenes nådetid. Da vil det være for sent å sørge for sjelens behov. JK 267.2
Gud holder regnskap med nasjonene. I ethvert århundre av denne verdens historie har onde tjenere opparbeidet seg et synderegister til vredens dag. Når så tiden kommer at ondskapen har nådd den fastsatte grensen for Guds barmhjertighet, vil Hans overbærenhet opphøre. Når tallene i himmelens regnskapsbøker viser at overtredelsens totale sum er nådd, vil vreden bryte løs. Nådetiden har opphørt, og da vil man bli vitne til hvor fryktelig det er å overskride den guddommelige tålmodigheten. Dette kritiske punktet vil være nådd når nasjonene blir enige om å sette Guds lov ut av kraft. JK 267.3
Det vil komme en tid da de rettferdige blir vekket til nidkjærhet for Gud på grunn av den økende lovløsheten. Intet annet enn Guds kraft kan kue Satans og onde menneskers hovmod. Men når menigheten er i den største fare vil den trofaste resten sende opp de inderligste bønner til Gud. Da vil Gud høre og svare nettopp på den tiden da overtredernes skyld har nådd sitt høydepunkt. Bibelen sier: «Skal ikke Gud skaffe Sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke langmodig med dem?» (Luk 18,7). JK 267.4
Den siste akten i dramaet er å erstatte det ekte med det falske. Når denne utskiftingen er gjennomført i hele verden, vil Gud åpenbare seg. Når menneskelover blir satt over Guds lov, når denne verdens makter forsøker å tvinge folk til å helligholde den første dagen i uken, er tiden kommet for Gud til å handle. Han vil som Majestet reise seg og ryste jorden kraftig. Han vil gå ut fra sin bolig for å straffe menneskene for deres ondskap. Jorden skal bringe for dagen sitt blod, og den skal aldri mer dekke sine drepte. JK 267.5