«Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, en hjelp som er funnet overmåte stor» (Sal 46,2). JK 278.1
Selv om Guds folk vil være omgitt av fiender som bare ønsker å tilintetgjøre dem, er ikke den angsten de føler en angst for forfølgelsens skyld. De frykter for at alle syndene ennå ikke er angret, og at de på grunn av egne mangler ikke vil være i stand til å la Frelserens løfte gå i oppfyllelse: «Fordi du har tatt vare på Mitt ord om utholdenhet, vil Jeg også holde deg borte fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden» (Åp 3,10). Hvis de bare kunne oppnå forsikring om at de hadde fått tilgivelse, ville de ikke vike tilbake for tortur og død. Men skulle det vise seg at de var uverdige, og de mistet livet på grunn av egne karaktermangler, ville Guds hellige navn bli vanæret. JK 278.2
Overalt hører de planer om forræderi og de ser de aktive opprørene i arbeid. De nærer et sterkt ønske og en inderlig lengsel i sjelen om at det store frafallet snart må være over og at de ondes ondskap må opphøre. Mens de ber Gud om å stanse opprøret, bebreider de seg selv fordi de ikke har mer styrke til å motstå denne flodbølgen av ondskap. De føler at hvis de alltid hadde benyttet alle sine evner i Kristi tjeneste, og hadde gått frem fra kraft til kraft, ville Satans styrker ikke kunnet utrette så mye overfor dem. JK 278.3
De ydmyker sine sjeler overfor Gud. De henviser til at de har angret sine mange synder og klynger seg til Frelserens løfte: «La ham heller gripe tak i Min styrke, så han kan slutte fred med Meg. Ja, la ham slutte fred med Meg!» (Jes 27,5). Troen deres rokkes ikke selv om bønnene deres ikke blir oppfylt med en gang. Selv om de lider stor angst, redsel og mange kvaler, slutter de ikke å be. De klamrer seg til Guds styrke slik Jakob klamret seg til Engelen; og sjelene deres roper: «… Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!» (1 Mos 32,26). JK 278.4
Trengselstiden er den smeltedigelen som skal danne en kristen karakter. Den har til hensikt å få Guds folk til å motstå Satan og hans fristelser. JK 278.5