«Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp” (2 Pet 3,10). JK 288.1
På Herrens dag, like før Kristi komme, vil Gud i sin vrede sende lynild fra himmelen som vil forene seg med ilden i jorden. Fjellene vil brenne som en ovn og spy ut forferdelige strømmer av lava. Dette ødelegger hager og mark, landsbyer og storbyer. Smeltet malm, klipper og opphetet gjørme strømmer ned i elvene og får dem til å koke som i en gryte. Dette sender de massive klippene og de ødelagte bruddstykkene ut over landet med ubeskrivelig voldsomhet. Hele elver vil tørke opp. Jorden vil skake, og det vil bli forferdelige jordskjelv overalt. Gud vil sende plager over jordens ugudelige innbyggere inntil de er utryddet fra jorden. JK 288.2
Jorden skakes frem og tilbake og alt synes å være ute av kontroll. Elementene skal stå i brann, og himlene skal rulles sammen som en bokrull. JK 288.3
Jordskorpen vil revne ved utbruddet av elementene i jordens indre. Når disse elementene bryter løs, vil det feie med seg de ugudeliges formue, som de har skaffet seg til lave priser fra sine arbeidere. JK 288.4
Den store katastrofebrannen ligger like foran oss. Da vil alt unyttig arbeid i dette livet bli feid bort i løpet av ett døgn. JK 288.5
Mange menneskeliv vil gå tapt. På samme måte som Noah ble bevart i arken, vil Gud under disse ødeleggelsene og ulykkene være en tilflukt for sine troende barn. Gjennom salmisten sier Han: «Du har gjort Herren, Han som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig. Derfor skal ikke noe ondt ramme deg, ingen plage skal komme nær ditt telt» (Sal 91,9-10). «For Han gjemmer meg under Sitt dekke på den onde dag. Han holder meg i skjul i Sitt tabernakel. Han skal løfte meg opp på en klippe» (Sal 27,5). Skal vi da ikke gjøre Herren til vår tilflukt og vårt forsvar? JK 288.6
Vi må forberede oss for de boligene som Kristus har gått bort for å gjøre klar for dem som elsker Ham. Det blir en hvile etter jordens strid. JK 288.7