«… Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone” (Hebr 12,2). JK 321.1
«Dette har Jeg talt til dere for at Min glede skal bli i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen» (Joh 15,11). JK 321.2
Kristus hadde blikket festet på fruktene av sin misjon. Under sitt jordiske liv som var så fullt av strev og selvoppofrelse, fant Han glede ved å tenke på at alt dette strevet ikke skulle være forgjeves. Ved å gi sitt liv for menneskehetens liv, ville Han gjenopprette gudsbildet i mennesket. Han ville løfte oss opp fra støvet, omdanne vår karakter etter sin egen karakter, og gjøre den vakker med sin egen herlighet. JK 321.3
Kristus så sin sjels kamp og var tilfreds. Han så den lange evigheten og lykken til dem som, ved Hans ydmykelse, ville få syndenes forlatelse og oppnå evig liv. «Men Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred, rammet Ham, og ved Hans sår har vi fått legedom” (Jes 53,5). Han hørte de forløstes fryderop. Han hørte de frelste synge Moses’ og Lammets sang. Selv om Han først måtte motta bloddåpen, og selv om verdens synder skulle hvile tungt på Hans uskyldige sjel, ja, selv om skyggen av en usigelig sorg tynget Ham, valgte Han likevel å utholde korset og skammen i stedet for å nyte den gleden som ventet Ham. JK 321.4
Denne gleden skal alle Hans etterfølgere få del i. Hvor stort og herlig det kommende livet enn vil bli, vil nok ikke all vår belønning vente på seg inntil den siste befrielsen. Allerede her vil vi ved troen gå inn til Frelserens glede. JK 321.5
Alle som tar imot Ham gir Han makt til å bli Guds sønner, for at Gud til sist kan ta imot dem som sine, for å bo sammen med dem gjennom evigheten. Hvis de i dette livet er trofaste overfor Gud, skal de til slutt «… se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne” (Åp 22,4). Hva er himmelsk lykke annet enn å se Gud? Kan en synder som blir frelst ved Kristi nåde oppnå en større glede enn å betrakte Guds ansikt og kjenne Ham som sin Far? JK 321.6