De som sa langt det er mulig tar del i arbeidet med å gjøre andre godt ved å vise dem helt praktisk at de er interessert i dem, lindrer ikke bare smertene i menneskelivet ved å hjelpe til med å bære byrdene deres, men yter også samtidig mye for å holde sin egen sjel og kropp sunn. Å gjøre godt er en gjerning som er til gagn både for den som gir og den som tar imot. Dersom du i dine interesser for andre glemmer deg selv, vinner du en seier over dine svakheter. Den tilfredsstillelsen du opplever ved å gjøre godt, vil hjelpe deg mye til å oppnå en sunn fantasi. Uid 179.1
Gleden ved å gjøre godt gir sinnet liv og gjennom trenger hele legemet. Ansiktene hos de menneskene som gjør godt, blir opplyst av glede, og ansiktsuttrykkene deres forteller om den moralske høyheten i deres sinn. Men ansiktene hos dem som er selviske og gjerrige, er nedslåtte, mørke og triste. Vi kan se deres moralske mangler i ansiktsuttrykkene deres. Egoisme og egenkjærlighet setter sitt stempel på dem. Uid 179.2
Det mennesket som blir drevet av en virkelig uegennyttig godgjørenhet, får del i den guddommelige natur og er kommet fri fra begjærets fordervelse i verden. Men de egoistiske °g gjerrige har næret sin selviskhet så lenge at den har drept deres sosiale samvittighet, og ansiktsuttrykkene deres gjenspeiler mer den falne fiendens bilde enn bildet av renhet og hellighet. — Testimonies II, side 534. Uid 179.3