Både lederne og folket ellers tok imot Haggais råd og irettesettelse. De forstod at Gud mente alvor. De våget ikke å overse det som ble markert gang på gang: at deres materielle og åndelige velferd var avhengig av deres lydighet mot Guds bud. Profetens advarsler hadde sin virkning, og Serubabel og Josva «og alle som var igjen av folket, hørte på det Herren deres Gud talte, på profeten Haggais ord». 10Hag 1,12. AoO3 299.5
Så snart folket bestemte seg for å lyde, fikk de også et oppmuntrende budskap. Profeten Haggai sa til dem: ««Jeg er med dere, lyder ordet fra Herren.» Herren vakte slik iver hos Serubabel ... og hos øverstepresten Josva ... og hos alle som var igjen av folket, at de kom og arbeidet på huset til sin Gud, Herren, Allhærs Gud.» 11Hag 1,13.14. AoO3 299.6
Mindre enn en måned etter at de hadde tatt opp igjen arbeidet med templet, fikk de et nytt oppmuntrende budskap: «Men nå, vær frimodig og sterk, Serubabel!» sa Herren gjennom sin profet. «Vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du som er øversteprest! Vær frimodig, alt folk i landet! lyder ordet fra Herren. Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.» 122 Mos 29,45.46; Jes 63,10. AoO3 299.7
Da Israel lå i leir ved Sinai-fjellet, sa Herren til dem: «Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud. De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo iblant dem.» AoO3 300.1
Til tross for at de bare viste trass og krenket Guds Hellige Ånd, sendte han enda en gang budskaper gjennom sin profet og rakte ut hånden for å frelse dem. Som et uttrykk for at han verdsatte deres vilje til samarbeid, fornyet han den pakten han inngikk da han lovte at hans Ånd skulle være blant dem, og føyde til: «Frykt ikke!» 132 Mos 29,45.46; Jes 63,10. AoO3 300.2
Herren sier også til sitt folk i dag: «Vær frimodig. Gå og arbeid, for jeg er med dere.» Herren er alltid en sterk hjelper for den som tror. Vi forstår kanskje ikke hvordan Herren vil hjelpe, men vi vet at han aldri vil svikte den som stoler på ham. Hvis vi bare visste hvor mange ganger Herren har grepet inn for å forpurre fiendens angrep, ville vi ikke gå rundt og klage. Vi ville stole ubetinget på Gud og ikke bli rokket av prøver. Vi ville se på ham som vår visdom og styrke, og han ville utføre sin vilje gjennom oss. AoO3 300.3
Gud kalte Sakarja til å fremheve og utfylle de alvorlige oppfordringer og oppmuntringer som var gitt gjennom Haggai, og sammen med ham tilskynde folket til å etterkomme pålegget om å gå i gang og bygge. Det første budskapet fra Sakarja var en forsikring om at Guds ord aldri slår feil, og et løfte om hans velsignelse over dem som ville lytte til det sikre profetiske ord. AoO3 300.4
Selv om jorden lå brakk og de knappe forsyningene skrumpet hurtig inn, samtidig som folket var omgitt av fiender, gikk de frem i tro. De fulgte oppfordringen fra Guds budbærere og arbeidet flittig for å bygge opp igjen templet som lå i ruiner. Denne oppgaven krevde en fast tillit til Gud. Idet folket anstrengte seg for å gjøre sin del og lengtet etter en fornyelse av Guds nåde i hjerte og liv, fikk de det ene budskapet etter det andre gjennom Haggai og Sakarja. De fikk forsikring om rik lønn for troskap, og at det Gud hadde sagt om den fremtidige herligheten av templet de holdt på å bygge, ikke ville utebli. AoO3 300.5
I tidens fylde ville han som var alle slekters håp, stå frem i denne bygningen som menneskenes lærer og frelser. AoO3 300.6
Bygningsmennene ble ikke overlatt til å kjempe alene. Guds profeter var med og støttet dem, og Allhærs Gud hadde selv sagt: «Vær frimodig. ... Gå og arbeid, for jeg er med dere!» Da de angret helt og fullt og viste at de var villige til å gå frem i tro, fikk de også løfte om materielle velsignelser. Herren sa: «Fra i dag av vil jeg velsigne.» 14. AoO3 300.7
Serubabel, lederen deres, som i alle år etter hjemkomsten fra Babylonia var blitt så hardt prøvd, fikk et meget viktig budskap. Herren sa at en dag ville alle hans utvalgte folks fiender bli fjernet. «På den dagen, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, vil jeg ta deg, Serubabel ... og gjøre deg til en signetring; for deg har jeg ut-valgt.» 15Esra 5,2; Hag 2,4.19. Nå kunne Israels leder se hvorfor Gud hadde latt ham møte så mye motgang. Nå så han Herrens hensikt med alt sammen. AoO3 302.1
Det som ble talt til Serubabel personlig, er skrevet som en oppmuntring til Guds folk gjennom alle tider. Gud har en hensikt med å la sitt folk møte motgang. Han leder dem aldri annerledes enn de selv ønsket å bli ledet hvis de kunne se enden fra begyn-nelsen og få innsyn i den store hensikten Gud har med dem. Alle de prøver og vanskeligheter som kommer i deres vei, har til hensikt å styrke dem til å arbeide og lide for ham. AoO3 302.2