I det reformasjonsverk som skal utføres i dag, er det behov for personer som i likhet med Esra og Nehemja nekter å bagatellisere eller unnskylde synd og som ikke vil nøle med å hevde Guds ære. De som har stort ansvar i Guds verk, vil ikke tie når det blir gjort urett, og de vil heller ikke dekke over synden med en kappe av falsk overbærenhet. De er klar over at Gud ikke gjør forskjell på folk, og at strenghet mot de få kan bety barm-hjertighet mot de mange. De vil også ha klart for seg at den som vil påtale synd, alltid må være drevet av Kristi sinnelag. AoO3 365.1
I sin gjerning opptrådte Esra og Nehemja ydmykt for Gud. De bekjente sine egne og folkets synder og bønnfalt Gud om nåde like så inntrengende som om de selv var de skyldige. De arbeidet, bad og led med tål-modighet. Det som mer enn noe annet gjorde arbeidet vanskelig for dem, var ikke hedningenes fiendtlige innstilling, men den skjulte motstand f ra dem som gav seg ut for å være deres venner. De gjorde byrden for Guds tjenere ti ganger tyngre fordi de øvde en ond innflytelse. Disse forræderne forsynte Herrens fiender med hjelpemidler i kampen mot hans folk. Deres onde tendenser og opprørstrang gikk alltid på tvers av Guds krav. AoO3 365.2
De resultatene Nehemja oppnådde, viser hva bønn, tro og en klok, energisk innsats kan utrette. Nehemja var ikke prest, heller ikke profet, og han gav seg ikke ut for å være noe stort. Han var en reformator som stod frem på et avgjørende tidspunkt. Han hadde som mål å lede sine landsmenn tilbake til Gud, og han satte all kraft inn på å fullføre oppgaven. Hele hans fremferd var preget av ærlighet og ubøyelig rettskaffenhet. Når han møtte ondskap og motstand mot rett og rettvishet, opptrådte han så be-stemt at folket ble revet med og arbeidet med ny iver og friskt mot. De måtte medgi at han var lojal og at han elsket sitt land og sin Gud. Da de så dette, fulgte de ham villig. AoO3 365.3
Når Gud gir mennesker en oppgave, er det en kristenplikt å skjøtte den med flid. De bør benytte de anledninger Gud gir til å sette i verk hans vilje, og de vil oppnå store resultater hvis de handler raskt og bestemt. Men hvis de nøler eller forsømmer anledningen, vil de lide nederlag, og Gud vil bli vanæret. Hvis lederne i Guds verk viser mangel på iver og er likegyldige og ubcsluttsommc, blir menigheten også likegyldig, slov og forlystelsessyk. Men hvis de har fattet et hellig forsett om å tjene Gud og ham alene, vil det fore til enhet, håp og pågangsmot. AoO3 365.4
Guds ord er fullt av skarpe og slående kontraster. Synd og hellighet eksisterer side om side, så vi kan sky det ene og si ja til det andre. De samme kapitlene som fremstiller Sanballat og Tobia som hatefulle, falske og forræderske, forteller også om Esra og Nehemja som viste storsinn, fromhet og selvfornektelse. Vi kan selv velge hvem vi vil ligne. De fryktelige følgene av å overtre Guds bud er en kontrast til velsignelsene som kommer av lydighet. Vi må selv avgjøre om vi vil lide under det ene eller glede oss over det andre. AoO3 366.1