«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh. 3,16. Kdh 18.1
Vi burde grunne på Jesu kjærlighet, på hans misjon og hans gjerning for den enkelte av oss. Vi må si: Jesus elsket meg så høyt at han gav sitt liv for å frelse meg. Faderen elsker meg, «for så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Det er godt for oss å bringe på det rene på hvilke betingelser Kristus lover oss det evige livs gave. Jeg svarer: Det er på grunnlag av tro. 22 ST April 24, 1893 Kdh 18.2
Guds kjære Sønn som ble gitt oss, er en garanti for Guds løfter til oss. 23 MS 23, 1899 Kdh 18.3
Hvor mange kan si han frelser meg? Jeg vet at han vil jeg skal bli frelst. Han ser på meg og betrakter meg som verdifull, og derfor vet jeg at mine tanker, mine ord og mine gjerninger, alt sammen passerer revy for ham. Alt som har med Kristi blod og forløsningen å gjøre, er dyrebart i Guds øyne. På grunn av den pris som er betalt for vår forløsning, er vi forpliktet til å vie alle våre følelser til Kristus. Vi må gi Gud alt vi er, og når vi gir ham alt, skulle vi da betrakte det som,et stort tap? Nei, for ved å gi ham våre talenter, fordobler vi dem. Enhver gave han har gitt oss, vil, når vi gir den tilbake til Gud, få økt innflytelse til velsignelse i arbeidet for ham. Uansett hvor dere er, må dere nære følelsen av at dere tilhører Kristus. 24ST Jan. 9, 1893 Kdh 18.4
Kristi gave til verden var så stor at ingen kan regne ut verdien, ingen kan kappes med Gud i å gi en gave som kan nå opp til himmelens største skatt. Denne store gaven skulle fylle menneskene med takksigelse og lovprisning som vil vare gjennom hele evigheten. Etter å ha gitt alt til Kristus, gjør Gud krav på menneskets hjerte, sinn, sjel og styrke. Når vi ser på den fullkomne skatten Gud har tilveiebrakt i Kristus, må vi utbryte: Dette er kjærlighet! 25Yl Dec. 13. 1894 Kdh 18.5