«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Joh. 10, 10. Kdh 21.1
Hvilken dyp mening ligger det ikke i disse ordene: «Jeg er verdens lys.» Joh. 8, 12. «Jeg er livsens brød.» Joh. 6, 35. «Jeg er veien og sannheten og livet.» Joh. 14, 6. «Jeg er den gode hyrde.» Joh. 10,14. «Jeg er kommet for at de skal ha liv, og ha overflod.» Joh. 10, 10. Dette liv er det vi må ha, og vi må ha det rikelig. Gud vil ånde dette liv inn i hver eneste sjel som vil dø fra jeget og leve for Kristus. Men kravet er fullstendig overgivelse av jeget. Dersom dette ikke skjer, bærer vi med oss det onde som ødelegger vår lykke. Men når jeget blir korsfestet, lever Kristus i oss, og Åndens kraft følger vår virksomhet. Kdh 21.2
Jeg skulle ønske at vi var det Gud vil vi skal være — lys i Herren. Vi trenger å nå en høyere standard som vi aldri kan nå før jeget er lagt på alteret, og vi lar Den hellige ånd kontrollere, forme og danne oss etter det guddommelige mønster.... Kdh 21.3
Vi må daglig hellige oss til Guds tjeneste. Vi må komme til Gud i tro. ... Vi trenger å ydmyke oss for Gud. Det er jeget vi først og fremst har å gjøre med. Gransk hjertet nøye. Ransak det og finn ut hva som hindrer oss i å gi Guds Ånd fri adgang. Vi må motta Den hellige ånd. Da vil vi ha kraft til å seire i Gud. Kdh 21.4
En blott og bar erkjennelse av sannheten er ikke nok. Vi må daglig leve sannheten. Vi må lukke oss selv inne med Gud og overgi alt til ham. Å lytte til de store og betydningsfulle sannheter i Ordet er ikke nok. Vi må stille oss selv dette spørsmål: Bor Kristus ved troen i mitt hjerte? Han alene kan vise oss vår trang og åpenbare det opphøyde og herlige i sannheten. Ved selvfornektelsens alter, det sted som Gud har pekt ut som et møtested mellom seg selv og sjelen, kan vi fra Guds hånd motta den himmelske fakkel, som ransaker hjertet og åpenbarer vårt store behov for en iboende Kristus. 30MS 9, 1899 Kdh 21.5