Go to full page →

De gaver Gud tar imot, 10. juli Kdh 197

«Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» Luk. 6, 38. Kdh 197.1

La oss ikke klage over at vi så ofte blir oppfordret til å gi for å støtte saken. Hva er det som nødvendiggjør disse gjentatte oppfordringene? Er det ikke det hurtig voksende misjonsarbeidet? Skal vi ved å nekte å gi, hindre veksten og fremgangen? Kdh 197.2

Alle som har Kristi Ånd, vil ha et ømt, deltagende sinn, og en åpen og gavmild hånd. ... Vi er blitt betrodd forkynnelsen av det siste nådens budskap til denne verden — budskapet som skal berede et folk til å stå på Guds dag. Forstår vi vårt ansvar? Gjør vi vår del i forkynnelsen av budskapet? Vår tid er svanger med evige interesser. Vi må heise sannhetens fane for en verden som er ved å forgå i villfarelse. 18 RH April 18, 1912. Kdh 197.3

Jo mer vi bringer til Guds skattkammer, desto mer vil vi ha å bringe, for han vil åpne muligheter for oss, slik at vi kan øke våre ressurser. Jeg har personlig erfart at dette er sant. Når Gud øker sine gaver til oss, må vi ikke i egenkjærlighet holde tiende og offer tilbake. Vi har alle sammen en del å utføre i frelsesplanen. 19 RH March 26. 1889. Kdh 197.4

Gaver og offer vil ikke kjøpe frelsen for noen av oss. Bibelens religion utvikler vår moralske natur i samfunn med Gud. Vi elsker det som Gud elsker, og hater det han hater. Gud vil ikke ta imot ditt offer dersom du holder deg selv tilbake. Han ber ikke bare om det som er hans eget av de midlene han har betrodd deg, men han ber om din egen eiendom, ditt legeme, din sjel og din ånd, som ble kjøpt til en så uendelig høy pris, Guds Sønns blod. 20 RH Oct. 31, 1878. Kdh 197.5

Det er det ydmyke, takknemlige og ærbødige hjertet som får offeret til å dufte av velbehag, så Gud godtar det. 216 BC 1118. Kdh 197.6