«Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke.» 1 Pet. 3, 8. Kdh 236.1
I omgang med våre medmennesker må vi tenke på at de er slike som vi, de føler den samme svakhet og anfektes av de samme fristelser. De har, akkurat som vi, en kamp å kjempe, såfremt de holder fast på sin oppriktighet. ... Sann kristen høflighet smelter rettferdighet og vennlighet sammen med nåde og kjærlighet og forskjønner karakteren og gjør den tiltrekkende. Kdh 236.2
I Abrahams liv finner vi det fineste eksempel på høflighetens makt. Se på hans handlemåte overfor Lot. ... Hvor høflig var han ikke da han ønsket de reisende Guds sendebud velkommen til sitt telt, og han sørget for dem. Han bøyde seg for Hets sønner da han kjøpte hulen av dem, der hvor han ville begrave sin kjære Sara. . . . Abraham visste godt hvordan det passet seg for en mann å oppføre seg overfor sine medmennesker. Kdh 236.3
Selv om Paulus var fast som en klippe når det gjaldt prinsipper, bevarte han sin høflighet. Han var nidkjær på det avgjørende punkt, og var ikke likegyldig når det gjaldt passende høflighet i det sosiale liv. Kdh 236.4
Men la oss nå tenke på ham som er større enn Abraham og Paulus — verdens frelser. Hans liv var et slående eksempel på sann høflighet. Det er umulig å regne opp alle eksemplene på hans vennlighet, høflighet, ømme sympati og kjærlighet. Hvilke stråler av ømhet og skjønnhet opplyste ikke hele hans liv i ydmykelse! Han hadde et vennlig blikk og et oppmuntrende ord til alle som var trette og slitne. Han var rede til å hjelpe de mest hjelpeløse. 34 Letter 25, 1870. Kdh 236.5
Kjærlighet, høflighet og elskverdighet går aldri tapt. Når et menneske skal bli forvandlet fra dødelighet til udødelighet, vil alle disse dydene av hellighet og godhet åpenbare seg. Disse handlinger vil bli bevart gjennom evige tider. Ikke én, uansett hvor liten og ubetydelig den var, skal gå tapt. Ved Kristi tilregnede rettferdighet vil de bevare sin vellukt. 35 Letter 21, 1897. Kdh 236.6