«Så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; som Kristus har tilgitt eder, således og I!» Kol. 3,13. Kdh 239.1
Her i verden møter du personer med forskjellig slags lynne og temperament, og du må huske at de skiller seg ikke mer fra deg enn du skiller deg fra dem. ... Vi må oppelske overbærenhet, langmodighet, vennlighet, godhet og kjærlig-het, og vi skal bindes med menneskeslektens brorskapsbånd. Kdh 239.2
Måtte den kjære frelser være en velkommen gjest i ditt hjerte! Dersom Kristus bor der, vil du daglig åpenbare vennlighetens lov, som vil komme til uttrykk i ord. Du vil ha indre fred. Det vil være fred omkring deg, og du vil synge for Herren i ditt hjerte. 38 Letter 64, 1888. Kdh 239.3
Det følger velsignelse med fredsstifterne. ... Måtte Herren gjennomsyre meg med sin Ånd, så jeg alltid kunne være det Kristus kaller en fredsstifter! Jeg elsker ikke splid og stridens atmosfære. Jeg ønsker å kunne be Herrens bønn: «Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.» Hvorledes kan vi be denne bønnen, og samtidig ha et uforsonlig sinnelag? ... Kdh 239.4
Å dømme våre brødre og å nære uvennlige følelser mot dem, selv om vi skulle føle at de ikke har handlet helt riktig mot oss, bringer oss ingen velsignelse. Det vil på ingen måte hjelpe saken. Jeg tør ikke la mine følelser stanse ved alle mine klagemål og stadig snakke om dem, eller omgi meg med en atmosfære av mistillit, fiendskap og strid. Kdh 239.5
Å følge Jesus, tale om ham og elske ham bringer lys. Jeg ønsker ikke å tenke eller tale ondt om mine medbrødre. «Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» Matt. 25, 40. Jeg vil ikke nære hat eller uvennlighet mot noen. Jeg vil ikke være mine brødres anklager. Satan vil søke å egge opp mitt sinn til dette, men jeg kan ikke gjøre det. Jeg vil nære Jesu tilgivende sinnelag. 39 Letter 74, 1888. Kdh 239.6