«Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» 1 Joh. 2, 17. Kdh 285.1
Den undervisning Jesus gav, er slik at den viser himmelens og jordens betydning i forhold til hverandre. Han gjør det klart for tankene at himmelens krav kommer i første rekke. Guds krav har første prioritet. Han krever hele vårt hjerte, sinn, evne og kraft. Han anviser de jordiske krav sin plass for at de skal underordnes de evige interesser. Kdh 285.2
Satans’ fristelser fremholder de jordiske ting og gjør dem altoppslukende og tiltrekkende, slik at de himmelske virkeligheter blir formørket, og tilknytningen til verden kommer i første rekke. Dette har et så sterkt grep at bare Allmakten kan løsne det. Satan arbeider med å lenke sansene fast til denne verden. Kristus kom for å bryte Satans tryllemakt, motvirke Satans verk og lede sinnet bort fra det jordiske til det himmelske. Bare han kan bryte tryllemakten. ... Om noen få år vil verden og all dens herlighet, som gjennom den store bedragers trolldomsmakt er blitt gjenstand for tilbedelse, bli brent opp sammen med all menneskelig kunst og utsmykning. Hva er det da som kan erstatte en taps menneskesjel? Kdh 285.3
Livets fyrste leder oppmerksomheten til den evige verden. Kdh 285.4
... Han vil at mennesket skal attrå den kommende, storslagne verden, og at den nåværende får en underordnet plass. Det som Satan har byttet om på, setter han på plass. Han styrter verden fra den opphøyde plass hvor den ble tilbedt som Gud. Kdh 285.5
Når vi har de evige realiteter for øye, vil vi kunne venne oss til å tenke på Guds nærvær. Dette vil bli et vern mot den fremstormende fiende, det vil gi styrke og visshet og heve sjelen over frykt. Når vi ånder inn den himmelske atmosfære, vil vi unngå å ånde inn denne verdens malaria-luft. Vi vil ikke fortsette med å bo i den mørke kjelleren, men komme opp i salene ovenpå, der alle vinduene som er åpne mot himmelen slipper inn de klare strålene fra rettferdighetens sol. 11 MS 42, 1890. Kdh 285.6