«Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot deg, og at han har miskunnet seg over deg!» Mark. 5, 19. Kdh 304.1
Ved å forene seg med Kristus kommer det nye mennesket bare tilbake til det forhold som opprinnelig ble bestemt av Gud. Det representerer Kristus. ... Det er omgitt av fjerne og nære plikter. De fornemste plikter er mot barna og de nærmeste slektningene. Det er ingen unnskyldning for å forsømme den indre krets til fordel for den større sirkel utenfor. Fedre og mødre skal svare for sine barn på den store regnskapsdagen. Foreldrene vil få spørsmålet hva de gjorde og sa for å frelse dem de tok på seg ansvaret med å sette inn i verden. ... Kdh 304.2
Fedre og mødre, lar dere barna få lov til å vokse opp i urenhet og synd? Å gjøre meget godt for andre, vil ikke frita dere fra plikten overfor Gud til å ta vare på barna deres. Deres families åndelige velferd kommer i første rekke. Ta dem med til Golgata kors, arbeid for dem lik de som må avlegge regnskap. Kdh 304.3
Foreldre bør prøve å få barna til å samarbeide. På den måten kan barna være Guds medarbeidere. Noen familier har en liten menighet i sitt hjem. Gjensidig kjærlighet binder hjerte til hjerte, og enigheten som rår mellom familiemedlemmene, er den mest virksomme preken som kan holdes om praktisk gudsfrykt. Kdh 304.4
Når foreldrene trofast utfører sine plikter i familien, rettleder, råder, samrår og leder, far som familiens prest og mor som misjonær, fyller de den plass Gud har bestemt. Ved trofast å gjøre sine plikter i hjemmet mangfoldiggjør de muligheten til å gjøre godt utenfor hjemmet. De blir bedre skikket til å arbeide i menigheten. Ved å oppdra sin lille hjord i i stillhet knytter de barna og seg selv til Gud. Fedre og mødre blir Guds medarbeidere. . . . Familiens medlemmer blir medlemmer av den kongelige familie der oppe. De er den him-melske konges barn. 53MS 56, 1899. Kdh 304.5