«Ve! Stor er den dag, det er ingen som den, og en trengselstid er det for Jakob; men han skal bli frelst fra den.» Jer. 30, 7. Kdh 321.1
Korsfestelse av selvet og kamp mot mørkets makter er veien til å bli frelst fra synd. Ingen må bli mismodig ved tanke på de hårde prøvelser en må møte i den forestående Jakobstrengsel. De skal virke alvorlig, iherdig, ikke for fremtiden, men for i dag. Det vi ønsker å ha kunnskap om, er sannheten slik den nå er i Jesus, en personlig erfaring nå. I disse dyrebare avsluttende timer av prøvetiden, er det nødvendig for oss å vinne en dyp og levende erfaring. På den måten kan vi danne en karakter som vil sikre oss befrielse i trengselstiden. Kdh 321.2
Trengselstiden er en smeltedigel som skal frembringe en kristelig karakter. Hensikten med den er å lede Guds folk til å vende seg helt bort fra Satan og hans fristelser. Den siste kamp vil avsløre Satan for dem slik han er, en grusom tyrann, og det vil gjøre det for dem som intet annet kunne gjøre, fullstendig rykke ham opp med rot fra deres følelsesliv. For å elske og nære synd, er å elske og ære dens opphavsmann, som er Kristi dødelige fiende. Når de unnskylder synd og henger ved sin fordervede karakter, gir de Satan plass i sitt liv. .. . 16 RH Aug. 12, 1884. Kdh 321.3
Hele himmelen er interessert i mennesket og i dets frelse. Dette er det store mål i all Guds handlemåte med enkeltindivider. ... Det vekker den største forbauselse blant de himmelske hærskarer at så få bryr seg om å bli befridd fra slaveriet av ond innflytelse, at så få er villige til å bruke alle sine krefter i samarbeid med Kristus i dette store befrielsesverk. Hvis menneskene kunne få sløret bort fra øynene, og se den store bedragers virksomhet for å holde dem i bitterhetens galle og urettferdighetens bånd, hvor alvorlig ville de da ikke avstå fra mørkets gjerninger, hvor påpasselige ville de da ikke være for å unngå å gi etter for fristelsene, hvor omsorgsfulle med å oppdage og fjerne enhver mangel som skjemmer Guds bilde i dem, da ville de sikkert holde seg nær til Jesus, og hvilke alvorlige bønner ville de da ikke sende opp til Gud for å lære å vandre mer stille, tillitsfullt og frimodig... , 17Ibid. Kdh 321.4