«For i ham bor hele guddommens fylde legemlig, og I er fylt i ham, som er hode for all makt og myndighet.» Kol. 2, 9. 10. Kdh 364.1
Vi sikter for lavt. Målet er meget høyere. Vi trenger til større vidsyn for at vi kan fatte betydningen av Guds omsorg. Vi må gjenspeile de høyeste egenskaper i Guds karakter. ... Guds lov er den opphøyde standard vi skal nå opp til gjennom Kristi meddelte rettferdighet. 51 RH July 12, 1892. Kdh 364.2
Det er bare ved en riktig forståelse av Kristi misjon og verk det er mulig å bli lytefri i ham og oppnå å bli antatt i den elskede. ... Menneskelig visdom er ikke guddommelig opplysning. Guddommelig vitenskap er en åpenbaring ved Guds Ånd som inspirerer til absolutt tro på ham. Verdens mennesker mener at denne tro ligger for lavt til at de med sin store intelligens behøver å bry seg om den, noe som er for smått til å vie oppmerksomhet, men her tar de meget feil. Den ligger altfor høyt til at de kan nå den med sin menneskelige forstand. Kdh 364.3
Evangeliets budskap er på ingen måte imot sann kunnskap og intellektuelle resultater. Det er sann vitenskap, sann intellektuell kunnskap. Sann vitenskap er uendelig hevet over den oppfatning verdens vise har. Den skjulte visdom, som er Kristus i oss, håpet om herlighet, er en visdom så høy som himmelen. Gudsfryktens dype prinsipper er edle og evige. Bare en kristelig erfaring kan hjelpe oss til å forstå dette problem og til å oppnå de kunnskapens skatter, som har vært skjult i Guds råd, men som nå er gjort kjent for alle som har en levende forbindelse med Kristus. 526 BC 1113. 1114. Kdh 364.4
I Kristus bor hele guddommens fylde legemlig. Derfor kunne han, selv om han ble fristet i alle ting i likhet med oss, stå imot verden helt fra han kom her ned, skjønt han var omgitt av verden, var han uplettet av dens fordervelse. Skal ikke også vi ha del i denne fylde, og er det ikke slik, og bare slik vi kan seire som han seiret? 537 BC 907. Kdh 364.5
Ved hans offer kan mennesker nå opp til det høye ideal som er satt for dem, og til slutt få høre ordene: «Dere er fullkomne i ham.» 54Ibid.. Kdh 364.6