«Blodet ... jeg har gitt eder det .. . til å gjøre soning for eders sjeler.» 3 Mos. 17,11. Kdh 47.1
Kristus var lammet, slaktet fra verdens grunnleggelse av. For flere har det vært et mysterium at det ble krevd så mange offer i den gamle pakt. De kan ikke forstå hvorfor så mange blødende offer skulle bli ledet til alteret. Men det er en stor sannhet som mennesket alltid må ha for seg. Den bør innprentes i sinn og hjerte. Og det er denne: «Uten blodsutgytelse skjer ingen forlatelse.» Heb. 9, 22. I ethvert blødende offer ble «det Guds lam, som bærer verdens synd», fremstilt, Joh. 1,29. Kdh 47.2
Kristus var selv opphavsmannen til den jødiske gudstjenesten. Her var symbolene og forbildene skygger av de himmelske ting. I dag lever vi i en tid da forbildet har møtt motbildet i Kristi offer for verdens synd. Vi lever i en tid med større lys. Likevel, hvor få det er som nyter velsignelsen av den store og viktige sannheten at Kristus har tilveiebrakt et fullkomment offer for alle! Det rettferdigheten krevde, gav Kristus ved å ofre seg selv, og «hvorledes skal vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?» Heb. 2, 3. De som forkaster livets gave, vil være uten unnskyldning. 20ST Jan. 2, 1893 Kdh 47.3
Takk Gud fordi han som utgjøt sitt blod for oss, lever for å påberope seg det. Han lever for å gå i forbønn for enhver sjel som tar imot ham. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1 Joh. 1, 9. Jesu Kristi blod renser oss fra all synd. Det taler bedre enn Abels blod, for Kristus lever alltid for å gå i forbønn for oss. Vi trenger å ha klart for oss virkningen av Jesu blod. Dette livsrensende, livsoppholdende blod som vi tilegner oss ved levende tro, er vårt håp. Vi trenger å vokse i forståelse av dets uendelige verdi. Kdh 47.4
... Bare når vi i tro gjør krav på dets virkning og når vi holder samvittigheten ren, har vi fred med Gud. Kdh 47.5
Det er fremstilt for oss som forlatelsens blod, uatskillelig knyttet til vår forløsers oppstandelse og liv, og illustret ved den alltid rinnende strøm fra Guds trone, vannet i livsens elv. 217 BC 947, 948 Kdh 47.6