«Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er meg, frykt ikke!» Matt. 14,27. Kdh 56.1
Jeg tenker på disiplene i den fryktelige stormen. Båten arbeidet mot kraftig vind og tunge stormkast. De har gitt opp sine anstrengelser som håpløse, og mens de grådige bølgene taler om død, ser de gjennom stormen et lys som vandrer på de skumkledde bølgene. ... En stemme høres gjennom brølet av stormen: «Vær frimodige, det er meg, frykt ikke.» Kdh 56.2
Å, hvor mange er det ikke i denne farefulle tid som strever hardt mot bølgene! Månen og stjernene synes å være skjult bak stormskyene. I håpløshet og fortvilelse sier mange: «Det er ikke til noen nytte, våre anstrengelser er forgjeves. Vi omkommer. Vi har strevd og rodd, men uten resultat. ...» Jesus er like nær oss under storm og prøvelse som han var nær sine etterfølgere da de ble kastet om på Galilea-sjøen. Vi må av personlig erfaring vite hva det vil si å holde fast på Gud. Kristus er om bord i vårt fartøy. Tro at Kristus er vår kaptein. Han vil ta vare, ikke bare på oss, men på skipet. ... Kdh 56.3
For disiplene var natten om bord i båten en undervisning om det verk som skulle gjøres etterpå. De mørke prøvelsens timer vil komme til hver eneste én som en del av vår utdanning for en høyere oppgave, for et arbeid i hengivelse og hellighet. Stormen ble ikke sendt over disiplene for å la dem omkomme, men for å prøve dem. . . . Kdh 56.4
Vår læretid vil snart være forbi. Vi har ingen tid å miste med å vandre gjennom tvilens og uvisshetens tåke. ... Vi må holde oss nær til Jesus. La ingen ... unndra seg de vanskelige lekser eller miste den velsignelsen som følger med hard disiplin.... Kdh 56.5
Uansett hvilken stilling eller gjerning vi har i livet, har vi en sikker leder. Uansett hvordan vi måtte ha det, er han vår rådgiver. Uansett hvor ensomme vi måtte føle oss, så er han vår venn. Vi kan alltid stole på ham. 41Letter 13, 1892 Kdh 56.6