«Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» Joh. 17, 3. Kdh 61.1
I å kjenne Gud og glede seg i ham når de menneskelige evner sin høyeste ytelse. Dette kan vi bare oppnå når vår hengivenhet er helliget og foredlet ved Kristi nåde. ... I Kristus bodde Faderens herlighet, han var hans persons uttrykte bilde. Vår frelser sier: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Joh. 14, 9. I Kristus er sjelens liv. I hjertets følelse for ham, i vår alvorlige og inderlige bønn om hans dyder og i vår iherdige søken etter hans herlighet, finner vi liv. I samfunn med ham spiser vi livets brød. Kdh 61.2
Når vi tillater emner av underordnet betydning å oppta vårt sinn, slik at vi glemmer Kristus og vender oss bort fra ham for å delta i andres vennskap, slår vi inn på en vei som leder bort fra Gud og fra himmelen. Kristus må være det sentrale emne for vår kjærlighet. Da vil vi leve i ham, og vi vil få hans ånd.. . . Kdh 61.3
Hva består himmelens herlighet i? Hva vil de frelstes lykke bestå i? Kristus er alt i alle. Med ubeskrivelig henrykkelse vil de se på Guds lam. De vil øse sine takkesanger ut til hans pris og ære, som de elsker og tilber her. Denne sangen lærte de her, og de begynte å synge den på jorden. De lærte å sette sin lit til Jesus mens de formet en karakter for himmelen. Deres hjerte ble stemt etter hans vilje her. Deres glede i Kristus vil stå i forhold til den kjærlighet og tillit de lærte å vise her. 51RH May 30, 1882 Kdh 61.4
Gud må alltid være i våre tanker. Vi må samtale med ham når vi går på veien og mens vi er opptatt med arbeid. I alle livets gjøremål må vi spørre: Hva vil Herren at jeg skal gjøre? Hvorledes skal jeg behage ham som har gitt sitt liv for å forløse meg? Slik kan vi vandre med Gud som Enok i gamle dager, og det vitnesbyrd vi får, vil bli det samme som han fikk, at han behaget Gud. 52lbid Kdh 61.5