Go to full page →

Gjør ditt kall og din utvelgelse fast, 9. mars Kdh 74

«For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser I at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.» 2 Vet. 1, 8. Kdh 74.1

Den eneste sikkerhet for den kristne er å være utrettelig i sine anstrengelser for å leve i samsvar med plussplanen. Apostelen viser fordelene ved dette. Når vi legger dyd til dyd, vil Gud virke etter mangfoldiggjørelsesplanen slik at dydene rikelig vil vise seg i kristenlivet, og vi vil ikke «være uvirksomme eller ufruktbare». . . . De som vokser i kristne dyder, vil være nidkjære, livlige, virksomme i all praktisk kristendom, og de vil praktisere rettferdighet — liksom grenen på vintreet bærer samme slags frukt som vintreet. . . . Kdh 74.2

Den som ikke går opp fremgangens stige og ikke legger dyd til dyd, «er blind og nærsynt». Han forstår ikke at dersom han ikke klatrer oppover stigen trinn for trinn, og ikke vokser i nåde og kunnskap om vår Herre Jesus Kristus, setter han seg selv i en stilling hvor Guds lys fra toppen av stigen ikke kan skinne på ham. Når han ikke legger dyd til dyd, glemmer han at han tilhører Gud, og at syndsforlatelse ble gitt på betingelse av lydighet mot Guds krav. . . . Kdh 74.3

«Derfor brødre, legg mer vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast, for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble.» 2 Pet. 1, 10. Vi behøver ikke gå omkring med et innbilt håp, vi kan ha en sikker forvissning. Å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast er å følge Bibelens plan og ransake oss selv grundig og spørre alvorlig om vi virkelig er omvendt, om vårt sinn blir dratt mot Gud og himmelske ting, om vår vilje blir fornyet og om hele vår sjel blir forandret. Å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast krever en mer omhyggelig oppmerksomhet enn mange skjenker dette viktige spørsmål. «For når disse ting finnes hos dere,» da lever dere etter plussplanen, dere vokser i nåde og kunnskap om vår Herre Jesus Kristus — dere vil gå opp trinn for trinn på den stigen som Jakob så, og dere skal «ingensinne snuble». 9 lbid. Kdh 74.4