«Og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: Det gode og velbehagelige og fullkomne!» Rom. 12, 2. Kdh 106.1
Det falne menneske kan bli omskapt ved en fornyelse av sinnet, slik at det kan «prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne». Hvorledes prøver man dette? Ved Den hellige ånd som tar sinnet, ånden, hjertet og karakteren i besittelse. 246 BC 1080 Kdh 106.2
Alt som stammer fra tvilsomme prinsipper og praksis, må fjernes. Herren ønsker at sinnet skal bli renset og at hjertet skal bli fylt med sannhetens skatter. 25MS 24, 1901 Kdh 106.3
Sannheten har en evne til å gi mottakeren verdighet. Den har en helliggjørende innflytelse på sinn og karakter. ... Bare ved en stadig fornyelse av de intellektuelle så vel som av de moralske krefter kan vi håpe på å svare til vår skapers hensikt.... Kdh 106.4
En kristen burde være i besittelse av mer forstand og en skarpere dømmekraft enn verdensmennesket. Studiet av Guds ord gir vidsyn og øker forstandsevnene. Det er ingenting som på en slik måte vil foredle og løfte karakteren og gi sjelsevnene ny styrke, som dette stadig å øve sinnet til å gripe og begripe vektige og viktige sannheter. Kdh 106.5
Menneskesinnet blir forkrøplet og svekket når det bare er opptatt med ting av underordnet betydning, aldri hever seg over tidens grenser, og ikke griper fatt på de usynlige mysterier. Forstanden bringes gradvis ned på planet for det som den stadig er opptatt av. ... Et menneske behøver ikke å slutte å vokse intellektuelt og åndelig i sin levetid. 26 MS 59. 1897 Kdh 106.6
Vi må utvikle de talenter Gud har gitt oss. De er hans gaver, og de må brukes i det riktige forhold til hverandre slik at de kan danne et fullkomment hele. Gud gir disse talenter, disse sinnets krefter; mennesket former karakteren. Sinnet er Herrens have, og mennesket må iherdig kultivere den for at karakteren kan dannes etter det guddommelige mønster. 27 Letter 73, 1899 Kdh 106.7