«For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men kraft og kjærlighets og sindighets ånd.» 2 Tim. 1, 7. Kdh 109.1
Den innflytelse til det gode som et menneske kan øve over et annet menneskes tankeliv, er tilsvarende sterk til det onde hos den som står Gud imot. Denne makt brukte Satan i sin anstrengelse for å innskyte ondt i englenes sinn, og han fikk det til å se ut som om han arbeidet for universets vel. ... Da Satan var kastet ut av himmelen, opprettet han sitt rike her i denne verden, og alltid siden har han strevet utrettelig for å lede menneskene bort fra lydighet mot Gud. Han bruker den samme makt som han brukte i himmelen: det ene sinns innflytelse over det annet. Mennesker blir sine medmenneskers fristere. De sterke og fordervende følelser fra Satan blir pleiet, og de øver en beherskende og tvingende makt. 307 BC 973 Kdh 109.2
Klart åndelig syn er nødvendig for å skjelne mellom agnene og hveten, mellom Satans vitenskap og vitenskapen i sannhetens ord. Kristus, den store lege, kom til vår verden for å gi helse og fred og karakterens fullkommenhet til alle som vil ta imot ham. Hans evangelium består ikke i utvortes metoder og opptreden — slik den ondes vitenskap blir fremstilt — som en velsignelse, — for etterpå å vise seg å være en stor forbannelse.... Kdh 109.3
Å forsvare vitenskapen om sjelekur ved et sinns innflytelse over et annet er å åpne en dør som Satan vil komme inn gjennom og ta sinn og hjerte i besittelse. Satan kontrollerer både det sinn som overgir seg til å bli kontrollert av en annen, og det sinn som kontrollerer. Må Gud hjelpe oss til å forstå at sann vitenskap bygger på Kristus, vår frelser og forløser! Kdh 109.4
Kristus er den største av alle leger. Han er sjelens lege så vel som kroppens. Dersom han ikke var kommet til denne verden for å forløse oss fra Satans djevelske makt, ville vi ikke hatt noe håp om å oppnå evig liv. ... La oss ikke lede oppmerksomheten til feilende, mennesker. La oss si: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd.» Joh. 1, 29. 31 Letter 130, 1901 Kdh 109.5