«La oss holde uryggelig fast ved bekjenenlsen av vårt håp — for han er trofast som gav løftet.» Heb. 10, 23. Kdh 124.1
Det er vårt privilegium som Guds barn å holde fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle. Til tider synes fristelsen å prøve vår viljekraft til det ytterste, og det å øve tro synes å være i absolutt strid med alle sanseinntrykk eller følelser, men vår vilje må være på Guds side. Vi må tro at det i Jesus Kristus er ubegrenset styrke og hjelp. Time etter time må vi holde stand, idet vi gleder oss i Gud og er sterke i hans veides makt. ... Kdh 124.2
Alt er mulig for den som tror. Når Gud virker i deg, kan du trygt gjøre hans vilje uten å fire, og du kan ha fullkommen tillit til Herren. ... Kdh 124.3
Du må daglig og personlig hellige alt til Gud. Du må daglig fornye din pakt om å være hans fullt og helt og for alltid. Stol ikke på de omskiftende følelsene, men sett dine føtter på Guds løfters sikre plattform: Du har sagt det, jeg tror ditt løfte. Dette er forstandig tro. Kdh 124.4
Dine følelser vil bli opprørte når du ser noen velger en linje som er i strid med Kristi prinsipper, din tro vil bli prøvd, men jeg ber deg innstendig om å se hen til Jesus. La ikke noe forherde ditt hjerte eller forårsake mørke og vantro. La ingenting få din tro til å vakle. Lev som for Guds åsyn. Tal med Jesus som du ville tale med en venn. Han er rede til å hjelpe deg i den hardeste prøven, og han er med deg når du ingen utvei ser. .. . Kdh 124.5
En følelse av visshet skal man ikke forakte. Vi må takke Gud for den, men når du føler deg langt nede, må du ikke tro at Gud har forandret seg. Pris ham like meget, for du stoler jo på hans ord, og ikke på dine følelser. Du har inngått en pakt med ham om å vandre i tro og ikke la deg kontrollere av følelser, for følelsene varierer med omstendighetene. . . . Kdh 124.6
Vandre for Gud i tro og hvil fullstendig på hans løfter. Jesus har sagt: «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Matt. 28, 20. 64 Letter 42, 1890. Kdh 124.7