«La Gud veie meg på rettferds vektskål.» Job 31, 6. Kdh 139.1
Selve Guds lovs vesen forutsetter at det blir brukt riktige mål. Han legger sin lov på den minste handling mennesket gjør, for at det når det lærer og praktiserer den, kan bli opphøyet, foredlet og helliget i hjerte og følelser — trofast i det minste. 28 MS 62, 1896. Kdh 139.2
Gud veier motivene, hensiktene og karakteren. Alle mennesker blir veid på helligdommens vektskål. Gud vil at alle skal forstå dette. Hanna sa: «For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.» 1 Sam. 2, 3. David sier: «Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.» Sal. 62,10.... Kdh 139.3
Himmelens Gud er sanndru. Det er ikke noe motiv i hjertedypet, ingen hemmelighet eller noen tanke i oss — Gud skjønner alt fullt ut. Men hva er rettferdighetens målestokk? Guds lov. Guds lov blir lagt i den ene vektskålen — hans hellige uforanderlige lov hvis krav er spesifisert, — de fire første budene som viser en altoverskyggende kjærlighet til Gud, og de seks siste som understreker kjærligheten til vår neste: «Du skal elske Herren, din Gud av alt ditt hjerte ..., og din neste som deg selv.» Luk. 10, 27. Vi vil ikke ta en tøddel fra denne målestokk. Gud krever hele hjertet, sinnet, sjelen og styrken og at du elsker «din neste som deg selv». Dette legges da i den ene vektskålen mens menneskets karakter blir plassert i den motsatte, og ved en rettferdig sammenligning vil ethvert menneskes dom bli ugjenkallelig fastslått. Kdh 139.4
Skal det bli skrevet: «Veid på vektskålen og funnet for lett?» Dersom vi skulle bli funnet for lette på Guds dag, ville det være forferdelig. Vi ønsker derfor alvorlig å granske våre motiver og handlinger ved Guds hellige lov, angre enhver overtredelse og som syndere gripe fatt på Kristi fortjeneste som kan avhjelpe mangelen. Bare Kristi blod kan gjøre dette. 29 MS 65, 1886. Kdh 139.5