Misjonærer fra kristne hjem. — De som skal gjøre tjeneste som misjonærer, blir best forberedt for dette i kristne hjem som er preget av kjærlighet og gudsfrykt, der man tilber Gud, der trofasthet er en del av det daglige liv, og alle lærer å gjøre sin plikt, og der samfunnet med Gud blir betraktet som nødvendig for å kunne utføre de daglige plikter med troskap. 1Manuskript 140, 1897. KH 27.1
Dersom hjemmets forskjellige plikter blir utført i den rette ånd, vil de forberede oss til å tjene Kristus med iver og ut-holdenhet. Hva kan ikke en sann Kristi etterfølger utrette for evangeliet ved å være trofast i hverdagens oppgaver, ved til-litsfullt å bære korset og ikke forsømme noe arbeid, hvor mye det enn måtte stride mot våre naturlige ønsker! 2Signs of the Times, 1. sept. 1898. KH 27.2
Vår gjerning for Kristus skal begynne med familien, i hjemmet. . . . Det finnes ikke noe misjonsfelt som er viktigere enn dette .... KH 27.3
Mange har forsømt dette virkefelt i hjemmet, og det er på tide at guddommelige hjelpemidler blir tatt i bruk for å rette på denne beklagelige situasjonen. 3Testimonles for the Church, VI, side 429, 430. KH 27.4
De unges største plikt er innenfor deres eget hjem. Der skal de være til velsignelse for far og mor, brødre og søstre, ved å vise oppriktig interesse og hengivenhet. Her kan de lære seg selvfornektelse og selvforglemmelse ved å ha omsorg for andre ... En søster kan øve stor innflytelse på sine brødre. Dersom hun er slik hun bør være, kan hun bidra til å forme karakteren hos dem. Hennes bønner og hennes milde, hengivne sinnelag har uvurderlig betydning i et hjem. 4Samme, III, side 80, 81. KH 27.5
De familier som har tatt imot Kristus, skal vise hva hans nåde har gjort for dem. «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn — de som tror på hans navn.» Den sanne troende blir kjennetegnet av en bevisst innflytelse som gjennomtrenger hjemmet. Dette har en gunstig virkning på alle familiemedlemmenes karakterutvikling. 5 Manuskript 140, 1897. KH 27.6
Et argument som de vantro ikke kan motsi. — En velordnet kristen familie er et virkningsfullt bevis på sannheten i den kristne tro — et argument som den vantro ikke kan motsi. Alle vil legge merke til den ånd som rår i hjemmet og påvirker barna, og at Gud er med dem. Dersom hjemmet til bekjennende kristne er av det rette slag, vil det øve en mektig innflytelse til det gode. Det vil virkelig være lys i verden. 6Patriarchs and Prophets, side 144. KH 28.1
Barna kan utbre kunnskapen om riktige prinsipper. — Barn som har fått en bibelsk opplæring, som ønsker å være til nytte og å hjelpe far og mor, vil formidle kunnskap om sanne bibelske ideer og prinsipper til alle som de ferdes iblant. 7Brev 28, 1890. KH 28.2
Dersom våre hjem er det de skulle være, vil ikke barna vokse opp i lediggang og likegyldighet når det gjelder deres gudgitte ansvar for alle som trenger deres hjelp. Som Herrens medhjelpere vil de være i stand til å ta opp arbeidet der de er satt. Fra slike hjem vil det skinne et lys som vil lede dem som ikke kjenner Gud, til kilden for all sann kunnskap. Den innflytelse som blir utøvd på den måten, er en viktig faktor i arbeidet med å gjøre sannheten kjent. 8Testimonies for the Church, VI, side 430. KH 28.3
Mange foreldre som man ikke får kontakt med på noen annen måte, blir ofte vunnet gjennom sine barn. 9Samme, IV, side 70. KH 28.4
Lykkelige hjem sprer solskinn til naboene. — Foreldre og alle andre kristne burde spre mer solskinn rundt seg. Vi er altfor mye innelukket i oss selv. Altfor ofte glemmer vi å gi et vennlig, oppmuntrende og tillitsfullt smil til våre barn, og til dem som er mismodige og nedtrykt. KH 28.5
Det er foreldrenes ansvar å holde lyset høyt og brennende. Spre lyset i hjemmet, og opplys den veien som barna skal gå på. Da vil lyset også skinne til dem som er utenfor familien. 10Review and Herald, 29. jan. 1901. KH 28.6
Fra ethvert kristent hjem burde det skinne et hellig lys. Kjærligheten burde komme til uttrykk i handlinger. Den burde gjennomtrenge hele vår holdning og vise seg i vennlig omtanke og uselvisk høflighet. Det finnes hjem hvor dette er tilfelle og hvor Gud blir tilbedt og sann kjærlighet rår. Fra disse hjemmene stiger det hver dag, morgen og kveld opp bønner til Gud som velluktende røkelse, og hans nåde og velsignelse vender tilbake like sikkert som morgenduggen. 11Patriarchs and Prophets, side 144. KH 28.7
Enhet bringer resultater. — Det første ansvar som hviler på alle kristne, er å sørge for harmoni i familien. Deretter skal den samme ånd bre seg til naboer og omgangskrets, nært og fjernt. Alle som har mottatt lys fra Gud, må la det skinne videre med klare stråler. Alle ord og handlinger skal være krydret med Guds kjærlighet, som duft av liv til liv. 12Manuskript 11, 1901. KH 29.1
Jo nærmere familiemedlemmene er forent i arbeidet innenfor hjemmet, desto mer oppløftende vil deres innflytelse utenfor familiekretsen være. 13Brev 1S9, 1903. KH 29.2
Viktigere enn skarpsindighet. — Menighetens trivsel beror på innflytelsen fra det enkelte hjem og det enkelte individ. Evige interesser avhenger av hvordan vi forholder oss til oppgavene i dette liv. Mer enn skarpsindige hjerner er verden i behov av gode menn og kvinner som er til velsignelse i sitt hjem. 14Testimonies for the Church, IV, side 522. KH 29.3
Unngå feilgrep som kan stenge dører. — Når kristendommen blir åpenbart i hjemmet, vil det bli ringvirkninger i menigheten og nabolaget. Men enkelte som kaller seg kristne, har den vane å samtale med naboene om sine vanskeligheter i hjemmet. De forteller om sine plager og bekymringer på en slik måte at det skal vekke medfølelse hos dem som lytter. Men det er en stor misforståelse å bekjentgjøre våre vanskeligheter for fremmede, særlig når de som oftest skyldes vårt ukristelige sinnelag og vår mangelfulle karakter. Det ville være mye bedre at vedkommende ble hjemme og samtalte med Gud i bønn. Vi må overgi vår syndige vilje til Gud, falle på klippen og bli knust, avdø fra selvet slik at Gud kan få gripe inn og forandre oss til «ærens kar». 15 Signs of the Times, 14. nov. 1892. KH 29.4
Mangel på høflighet, et øyeblikks grettenhet, en liten uvørenhet eller et tankeløst ord, kan skjemme ditt omdømme og lukke menneskehjerter slik at du aldri senere kan nå dem. 16Testimonies for the Church, V, side 335. KH 29.5
Hjemmets kristendom når langt. — Anstrengelsene for å gjøre hjemmet til det Gud hadde ment med det — et forbilde på himmelen — gjør oss i stand til å arbeide på større felter. Når vi lærer å vise en mild og kjærlig omtanke for hverandre, blir det mulig å nå mennesker som trenger å bli kjent med prinsippene i sann kristendom. Menigheten behøver alle de åndelige egenskaper vi kan utvikle, alle karaktertrekk som Gud så gjerne vil gi oss, slik at vi kan ta oss av de menneskene som Kristus døde for. De unge i menigheten trenger særlig omsorg. Når sannheten blir etterlevd i hjemmet, vil den gi seg utslag i uselvisk arbeid også utenfor hjemmet, endog i fremmede land. Den som er helt avhengig av Kristus i hjemmet, vil være som et klart og skinnende lys overalt hvor han kommer. 17Signs of the Times, 1. sept. 1898. KH 30.1