Guds opprinnelige utdannelsesplan . — Utdannelsen i Edens hage var bygd opp rundt familien. Adam var «Guds sønn» (Luk. 3, 38), og det var Gud som gav sine barn den første undervisning. Hjemmet var deres første skole. KH 135.1
Gud måtte forandre sin plan etter menneskets fall, slik at Kristus kom til å ta plassen hans. Jesus Kristus er bindeleddet mellom Gud og mennesker, han er menneskehetens store lærer. Han har kalt foreldrene til å samarbeide med seg, til å være hans representanter. Familien er skolen, og foreldrene er lærerne. KH 135.2
Den utdannelsesform som er sentrert om familien, ble holdt ved like under de store patriarkene. I de skolene som ble opprettet på den tiden, la Gud forholdene best mulig til rette for å utvikle en rettlinjet karakter. De menneskene som lot seg lede av ham, fulgte fremdeles det livsmønster han hadde planlagt fra begynnelsen av. KH 135.3
De som hadde vendt seg bort fra Gud, bygde store byer og stimlet sammen i dem. De gledet seg over de storslåtte bygningene og den overdådige rikdommen, men også over tøylesløshet og ondskap. Det er de samme ting som gjør byene i dag til verdens stolthet og forbannelse. Men de men-neskene som holdt fast på de prinsipper Gud hadde lært dem, fortsatte å bo på de grønne slettene oppe mellom fjellene. De dyrket jorden og drev med fedrift. Ved et slikt fritt og uav-hengig liv med rike muligheter til arbeid, studium og medita-sjon, lærte de Gud å kjenne, og kunne undervise sine barn om hans skaperverk og hans vilje med menneskelivet. Det var denne utdannelsesform Gud ønsket gjennomført i Israel. 1Education, side 33, 34. KH 135.4
I det daglige liv tjente familien både som skole og kirke, der foreldrene underviste i både verdslige og religiøse emner. 2Samme, side 41. KH 135.5
Familien som skole . — I sin store visdom har Gud latt familien spille den største rollen i all utdannelse. Det er i hjemmet barnet får sin første opplæring. Her begynner skole-gangen, med foreldrene som lærere. Her tilegner barnet seg den kunnskap som skal lede det gjennom livet — respekt, lydighet, ærbødighet og selvbeherskelse. Det er her grunnlaget blir lagt til godt eller ondt. Hjemmets innflytelse er i de fleste tilfelle stille og gradvis, men ingenting kan på en bedre måte fremme sannhet og rettferdighet. Dersom barnet ikke får den rette oppdragelsen i hjemmet, vil Satan etter hvert overta utdannelsen og utnytte alle midler til å vende sinnet nedover. Av denne grunn er familien den viktigste av alle skoler. 3Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 107. KH 135.6
Det er i familien barna skal lære å gjøre sine plikter i hjemmet, i samfunnet og i menigheten. 4Signs of the Times, 10. sept. 1894. KH 136.1
Den viktigste utdannelsen . — Det er en sørgelig kjensgjerning, som de fleste er klar over og beklager, at oppdragelsen og utdannelsen i hjemmet er blitt forsømt. 5Review and Herald, 30. aug. 1881. KH 136.2
Ingen har større oppgaver å utføre enn de som har stiftet sitt eget hjem. Ikke noe arbeid er av større betydning enn det som er betrodd foreldrene. KH 136.3
Det er dagens barn og ungdom som bestemmer hvordan fremtiden skal bli, og det er hjemmets innflytelse som bestemmer hvordan de unge skal bli. Det er den mangelfulle oppdragelsen i hjemmet som har mye av skylden for all den sykdom og elendighet og alle de forbrytelser som formørker vår tilværelse. Dersom hjemmet var preget av renhet og sannhet, og dersom de unge ble forberedt til å møte livets forskjellige ansvar, ville verden se helt annerledes ut enn den gjør i dag. 6Ministry of Healing, side 351. KH 136.4
Alt annet er av underordnet betydning . — Jesus har eien-domsretten til hvert eneste barn som blir født inn i verden, og han ønsker at de ved ord og eksempel skal bli oppdratt til å elske Gud og holde hans bud. Men de fleste foreldre har forsømt denne gudgitte oppgaven, som burde begynne allerede når barnet viser de første spede tegn til selvstendig tenkning. De har unnlatt å lære barna hvordan Jesus er og å lære dem å elske hans karakter. Foreldrene bør gjøre bevisste anstrengelser for å omgi det åpne og mottagelige barnesinnet med de riktige innflytelser. Alt annet arbeid i hjemmet er av underordnet betydning i forhold til den plikt som Gud har pålagt alle foreldre — å oppdra barna i Herrens frykt. 7Manuskript 126, 1896. KH 136.5
Foreldrene burde aldri la økonomiske bekymringer eller verdens skikker og krav, ta makten over sinnet, slik at barna blir forsømt mens de er små og ikke får den kjærlighet og opplæring de trenger i oppveksten. 8Signs of the Times, 17. sept. 1894. KH 137.1
En av de viktigste grunnene til at det er så mye ondskap i verden i dag, er at foreldrene sløser bort sin tid med det som har mindre betydning, fremfor å bruke sine beste krefter til å lære barna hva som er Guds vilje. Dersom vi kunne trekke forhenget til side, ville vi se at mange går fortapt på grunn av at foreldrene har forsømt å rettlede dem mens de var små og mottagelige. Vil du at dette også skal bli din erfaring? Det finnes ikke noe arbeid som er så viktig at det bør utføres på bekostning av den tiden du trenger til å lære barna å forstå hva det vil si å lyde Gud og stole helt og fullt på ham. . . . KH 137.2
Du vil bli rikt belønnet for disse anstrengelsene. Barna vil like å være sammen med deg, og de vil samarbeide med deg i det du ber dem om. Arbeidet i hjemmet vil bli lettere. 9Manuskript 53, 1912. KH 137.3
Guds «hjelpelærere» i hjemmet . — I likhet med Abraham burde foreldrene på en særskilt måte betrakte seg som sendebud fra Gud. De skal lære barna å gå på hans veier. De må daglig lese i Guds ord for å kunne lære sine barn hva som er hans vilje. «Hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud,» sier profeten Mika. (Mika 6, 8.) For å kunne være lærere må foreldrene også til stadighet være elever. De må daglig ta imot nytt lys fra Gud, og gjennom ord og eksempel gi det videre til barna. 10Christian Temperance and Bible Hygiene, side 145. KH 137.4
Gud har vist meg at foreldrene skal være både forkynnere, leger, sykepleiere og lærere. Med varige bånd skal de knytte barna til seg og til Gud, lære dem å unngå alle vaner som motvirker Guds hensikt med kroppen og ta vare på alle deler av den levende organismen. 11Manuskript 100, 1902. KH 137.5
Moren må føre an i arbeidet med å oppdra barna, fordi hun nesten alltid er sammen med dem, særlig i løpet av de første viktige årene. Selv om det hviler alvorlige og betydningsfulle plikter på faren, er det moren som har de beste forutsetninger for å vinne barnas tillit, og å være deres fortrolige venn og rådgiver. Hun burde sørge for å utvikle ordenssans og finfølelse hos barna og hjelpe dem til å danne riktige vaner. Hun burde lære dem å være virksomme, selvstendige og hjelpsomme, og til å leve og handle som om Gud alltid stod ved deres side og merket seg deres ord og handlinger. 12Pacific Health Journal, jan. 1890. KH 138.1
Eldre søstre kan øve en sterk innflytelse over yngre med-lemmer av familien. Små barn har en forbausende evne til å legge merke til andres oppførsel, og de lærer mer av å følge i de eldres spor enn ved å lytte til regler og forskrifter som stadig blir gjentatt. Det er den eldste datterens kristne plikt å hjelpe moren med å bære hverdagens byrder. 13Testimonies for the Church, III, side 337. KH 138.2
Foreldrene burde være mye hjemme. Gjennom deres ord og eksempel skal barna lære å elske og frykte Gud. De skal oppøve barnas intelligens og lære dem å være utadvendte og omsorgsfulle. De skal oppdra dem til å bli flittige, sparsom-melige og selvfomektende. Dersom barna blir møtt med kjærlighet og oppmuntring i hjemmet, vil de alltid ha et sikkert tilfluktssted der de er beskyttet mot verdens fristelser. 14Fundamentals of Christian Education, side 65. KH 138.3
Forberedelse til menighets skolen. — I hjemmet skal våre barn bli forberedt til å begynne på menighetsskolen. Foreldrene burde alltid ha dette i sine tanker, og vie alle sine krefter til Gud for å kunne gjennomføre sitt høye og hellige oppdrag. Foreldrenes omhyggelige opplæring i hjemmet er den beste forberedelse for all videre skolegang. 15Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 150. KH 138.4
Guds bud må danne mønster. — Bibelen er full av råd og veiledning til alle, både foreldre og barn. Vi må aldri tape dens mål av syne. Guds forskrifter må være vår rettesnor. Alle foreldre burde granske Guds ord, og i oppriktighet spørre ham som kjenner hjertene: «Hva vil du jeg skal gjøre? »16Review and Herald, 15. sept. 1891. KH 138.5
Lær barna å elske sannheten fordi det er sannhet, og fordi de skal bh helliggjort i sannheten. Bare ved å elske sannheten av hele sitt hjerte kan de bh stående i dommen og få rett til å bh medlemmer av den kongelige familie, den himmelske konges sønner og døtre. 17Signs of the Times, 10. sept. 1894. KH 139.1
Forberedelser for de kommende vanskeligheter . — Satan samler sine tropper. Er vi personlig forberedt for den kampen vi snart skal utkjempe? Forbereder vi våre barn for de van-skeligheter de vil møte i fremtiden? Får vi en stadig klarere forståelse av hvordan vår fiende arbeider og hva han vil oppnå? Danner våre barn vaner som er preget av fasthet og sikkerhet, slik at de i alle ting vil følge pliktens vei? Min bønn er at vi må forstå tidenes tegn, og lære å leve helt avhengige av Gud. Han skal være vårt vern og vår tilflukt når vanskelighetene møter oss. 18Review and Herald, 23. april 1889. KH 139.2