Forkastet av folkets ledere

Hvis lederne i Israel hadde tatt imot Kristus, ville han ha brukt dem som sine sendebud til å bringe evangeliet ut til verden. De var de første som fikk anledning til å forkynne Guds rike og hans nåde. Men Israel kjente ikke sin besøkelsestid. De jødiske lederes misunnelse og mistro hadde modnet til åpent hat, og folket ble vendt bort fra Jesus.SH 162.4

Rådet hadde forkastet Kristi budskap og var innstilt på at han skulle dø. Derfor drog han bort fra Jerusalem, fra prestene, fra templet, fra de religiøse lederne og fra folket som var blitt undervist om loven. Han vendte seg nå til andre for å forkynne sitt budskap og for å velge ut dem som skulle bringe evangeliet til alle folkeslag.SH 162.5

Likesom menneskenes lys og liv ble forkastet av de religiøse myndigheter på Kristi tid, er det blitt forkastet i hvert slektsledd som fulgte etter. At Kristus reiste fra Judea, er en hendelse som har gjentatt seg gang på gang. Da reformatorene forkynte Guds ord, hadde de ingen tanke om å skille lag med kirken. Men de religiøse lederne ville ikke tolerere lyset. De som forkynte det, ble nødt til å oppsøke andre som lengtet etter sannheten.SH 163.1

Få av dem som i dag bekjenner seg til å være reformatorenes etterfølgere, er drevet av deres ånd. Få lytter til Guds røst og er villige til å ta imot sannheten, på hvilken måte den enn blir fremholdt. Ofte skjer det at de som følger i reformatorenes spor, blir tvunget til å forlate de kirkesamfunn de tilhører, for å kunne fremholde det som Guds ord lærer. Mange ganger hender det at de som søker etter lys, ser seg nødt til å forlate sine fedres kirkesamfunn for å kunne være lydige.SH 163.2