Mesteren kaller disipler

Dagen holdt på å gry over Gennesaretsjøen. Disiplene som var trette etter nattens resultatløse slit, var enda i fiskebåtene sine ute på sjøen. Jesus var kommet for å ha en stille stund ved sjøbredden. I den tidlige morgentimen håpet han å kunne få hvile litt borte fra folkemengden som fulgte ham dag etter dag. Men snart begynte folk igjen å samle seg omkring ham.SH 173.1

I Mengden vokste hurtig og trengte på fra alle sider. I mellomtiden var disiplene kommet inn til land. For å unngå trengselen gikk Jesus opp i båten til Peter og bad ham legge litt ut fra land. Her kunne alle se og høre Jesus bedre, og fra båten underviste han folkemengden på stranden.SH 173.2

Hvilket syn dette må ha vært for englene! Han som var deres store leder, satt i båten til en fisker mens den gynget sakte mellom bølgene. Herfra forkynte han det glade budskap om frelse til folkemengden som trengte seg helt ned til sjøbredden. Han som var høylovet i himmelen, talte om sitt rikes storhet til vanlige mennesker der ute i det fri. Likevel kunne han ikke ha funnet et mer passende sted. Sjøen, fjellene, de vidstrakte markene og sollyset som strømmet ut over jorden - alt dette var med til å gjøre undervisningen levende og prege den i tilhørernes sinn. Og ikke noe av Kristi undervisning ble uten frukt. Alt han sa, nådde et eller annet menneske som et ord til evig liv.SH 173.3

Hele tiden sluttet flere seg til folkemengden inne på land. Der var gamle menn som støttet seg til staven, og hardføre bønder fra fjellene. Fiskere kom fra sitt strev ute på sjøen. Der var kjøpmenn og rabbinere, rike og lærde, gamle og unge. De kom med sine syke venner og trengte seg frem for å høre den guddommelige lærer. Slike hendelser var det profetene hadde sett da de skrev: “Du Sebulons land og Naftalis land, som ligger langsmed sjøen, og landet øst for Jordan, du hedningenes Galilea: Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.” 1SH 173.4

Foruten mengden på stranden ved Gennesaretsjøen hadde Jesus også andre tilhørere i tanke mens han talte. Idet han skuet ned gjennom tidsaldrene, så han sine trofaste tjenere i fengsler og foran domstoler.SH 173.5

Han så dem i fristelse, ensomhet og trengsel. Hvert tilfelle av glede, strid og motgang lå åpent for ham. Det han talte til dem som var samlet omkring ham, gjaldt også disse andre. Det var nettopp ord som for dem ville være et budskap med håp under prøvelser, ord med trøst i sorg og med lys fra himmelen for dem som var i mørke. Gjennom Den Hellige Ånd ville den stemmen som talte til dem fra fiskebåten på Gennesaretsjøen, fortsette å tale til mennesker så lenge tiden varer.SH 174.1