En dag i Kapernaum

I tiden mellom sine mange vandringer oppholdt Jesus seg gjerne i Kapernaum, som derfor ble kalt “hans egen by”.1 Den lå ved bredden av Gennesaret-sjøen i utkanten av den vakre sletten.SH 179.1

På grunn av sjøens lave nivå får flatlandet som omgir den, et mildt sydlandsklima. På Kristi tid vokste det palmer og oliventrær der. Det var frukthager og vingårder, grønne marker og blomster med praktfulle farger i rik overflod. Alt dette ble vannet av friske strømmer fra bakkeskråningene. Spredt omkring langs strendene og på høydedragene rundt sjøen litt lenger borte lå småbyer og tettsteder. På sjøen kunne man overalt se fiskebåter. I hvilken retning man enn så, var det liv og travel virksomhet.SH 179.2

Kapernaum passet godt som midtpunktet for Jesu virksomhet. Byen lå ved hovedveien fra Damaskus til Jerusalem, Egypt og Middelhavet. Den var derfor et viktig knutepunkt. Folk fra mange land reiste gjennom byen, eller de stanset her for å hvile på sine reiser til og fra. Her kunne Jesus treffe folk fra alle nasjoner og samfunnslag. Her var de rike og store så vel som de fattige og små i samfunnet. Hans undervisning ville nå ut til andre land og til mange hjem. Det ville skape interesse for å granske profetiene, oppmerksomheten ville bli rettet mot Jesus, og hans misjon ville bli kjent i verden.SH 179.3

Til tross for Rådets motstand mot Jesus, ventet folk med spenning på hvordan hans virksomhet skulle utvikle seg. Hele himmelen var opptatt av dette. Engler forberedte veien for hans gjerning ved å virke på menneskene og dra dem til Jesus.SH 179.4

I Kapernaum var embetsmannens sønn, han som Jesus hadde helbredet, et vitne om hans makt. Og embetsmannen selv og hans husfolk vitnet med glede om sin tro. Da det ble kjent at læreren selv var iblant dem, kom hele byen i bevegelse, og folkemengden flokket seg omkring ham. På sabbaten fylte de synagogen, og mange måtte gå igjen.SH 179.5