Syndens spedalskhet

Kristi gjerning da han helbredet den spedalske for den fryktelige sykdommen, er et bilde på hans gjerning når han renser sjelen for synd. Mannen som kom til Jesus, var “full av spedalskhet”. Hele kroppen var infisert. Disiplene prøvde å hindre Jesus i å røre ved ham, for den som rørte ved en spedalsk, ble selv uren. Men Jesus ble ikke smittet ved å legge hånden sin på den spedalske. Hans berøring gav livgivende kraft. Spedalskheten ble fjernet.SH 190.5

Slik er det også med syndens spedalskhet. Den har dype røtter, er dødsens farlig og umulig å rense bort ved menneskelig makt. “Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt. Fra fot til hode er ingen ting helt, bare flenger og skrammer og åpne sår.”3 Men Jesus, som kom for å bo her som menneske, ble ikke smittet. Hans nærvær har en legende virkning på synderen. Hver den som kaster seg ned for hans føtter og sier: “Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren!” skal få høre svaret: “Jeg vil, bli ren!”SH 190.6

I noen tilfeller reagerte ikke Jesus straks på ønsket om å bli helbredet. Men i samme øyeblikk som den spedalske bad om hjelp, fikk han den. Når vi ber om jordiske goder, kan det dra ut med svaret, eller Gud kan gi oss noe annet enn det vi ber om. Men slik er det ikke når vi ber om frigjørelse fra syndens makt. Han vil gjerne rense oss for synd, gjøre oss til sine barn og sette oss i stand til å leve et hellig liv. Kristus “gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje”. “Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.” “Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.”4SH 191.1