“Ny vin i nye skinnsekker”
I sitt videre svar til Johannes’ disipler fortalte Jesus en lignelse og sa: “Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.” Overleveringer og overtro måtte ikke blandes inn i døperen Johannes' budskap. Et forsøk på å blande fariseernes falske utsagn med den gudsfrykt Johannes hadde, ville bare utvide kløften mellom dem.SH 201.1
Heller ikke kunne prinsippene i Kristi undervisning forenes med fariseernes formvesen. Kristus skulle ikke fylle igjen den kløften som var skapt ved Johannes' undervisning. I stedet ville han gjøre skillet mellom det gamle og det nye enda tydeligere. Jesus klargjorde dette da han sa: “Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.”SH 201.2
Skinnsekkene som ble brukt til å oppbevare den nye vinen i, ble etter hvert tørre og skjøre og kunne ikke lenger brukes. Med dette velkjente bildet illustrerte Jesus de jødiske ledernes tilstand. Prester, skriftlærde og rådsherrer var bundet i rutinemessige tradisjoner og seremonier. Hjertene deres var skrumpet inn slik som de inntørkede skinnsekkene han hadde sammenlignet dem med. Så lenge de var tilfreds med en lovmessig religion, var det umulig for dem å bli betrodd himmelens levende sannhet. De mente at deres egen rettferdighet var fullt ut tilstrekkelig, og de ønsket ikke at noe nytt skulle føres inn i deres religion. De mente at Guds velvilje med mennesker bare gjaldt dem selv, og at de fortjente den på grunn av sine gode gjerninger.SH 201.3
Den tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen, hadde ingenting til felles med fariseernes religion som bestod av seremonier og menneskebud. Å prøve å forene Jesu lære med den etablerte religion ville være fåfengt. Guds levende sannhet ville i likhet med vin som gjæret, sprenge de fariseiske tradisjoners gamle og revneferdige skinnsekker.SH 201.4
Fariseerne mente om seg selv at de var altfor kloke til å trenge undervisning, altfor rettferdige til å trenge frelse, og altfor høyt æret til å behøve den ære som kommer fra Kristus. Jesus vendte seg bort fra dem for å finne andre som ville ta imot himmelens budskap - de ulærde fiskerne, tolleren på markedsplassen, kvinnen fra Samaria og vanlige mennesker som lyttet til ham med glede. Der fant han nye skinnsekker til den nye vinen. De som kan brukes i evangeliets gjerning, er de som med glede tar imot det lyset Gud sender dem. De er hans medarbeidere som han benytter for å formidle kunnskap om sannheten. Hans folk skal bli som nye skinnsekker som han vil fylle med den nye vinen.SH 201.5
Selv om Kristi lære ble sammenlignet med den nye vinen, var det ikke en ny lære, men en ny åpenbaring av det som var blitt fremholdt fra begynnelsen. Men for fariseerne hadde Guds sannhet mistet sin opprinnelige betydning og skjønnhet. For dem var Kristi lære ny på nesten hvert eneste punkt. Den ble ikke gjenkjent og ikke anerkjent.SH 201.6
Jesus pekte på hvilken makt falsk lære har. Den ødelegger evnen til å verdsette sannheten og ønsket om å eie den. Han sa: “Ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil si at den gamle er best.” All den sannhet som verden har fått gjennom patriarkene og profetene, strålte ut med ny skjønnhet i Kristi ord. Men de skriftlærde og fariseerne hadde ikke noe ønske om å få den kostbare nye vinen. Før de kvittet seg med de gamle overleveringer, vaner og skikker, hadde de ingen plass i sinn eller hjerte for Kristi undervisning. De klamret seg til det døde formvesen og vendte seg bort fra den levende sannhet og Guds kraft.SH 202.1
Det var dette som ble til fordervelse for jødene, og det vil bli til fordervelse for mange mennesker i vår egen tid. Tusener begår den samme feil som fariseerne Kristus irettesatte ved gjestebudet hos Matteus. Heller enn å gi opp en eller annen kjepphest som de holder fast på, eller gi avkall på en eller annen mening som er blitt en avgud for dem, er det mange som avviser den sannheten som kommer fra lysenes Far. De stoler på seg selv og sin egen visdom og er ikke klar over sin åndelige armod. De gjør krav på å bli frelst på en eller annen måte ved at de selv kan utføre noe vesentlig. Når de skjønner at det ikke går an å veve selvet inn i frelsesverket, forkaster de den frelsen som er skaffet til veie.SH 202.2
En lovreligion kan aldri lede mennesker til Kristus, for den er uten kjærlighet og uten ham. Faste og bønn som er motivert ut fra selvrettferdighet, er avskyelig for Gud. De høytidelige gudstjenestene, de rutinemessige seremoniene, de ytre former for ydmykhet og de store offergaver forteller at den som gjør disse tingene, betrakter seg selv som rettferdig og verdig til himmelen. Men alt dette er bedrag. Vi kan aldri kjøpe oss frelse ved våre egne gjerninger.SH 202.3
Som det var på Kristi tid, er det også nå. “Fariseerne” kjenner ikke sin egen åndelige fattigdom. Til dem lyder budskapet: ““Jeg er rik,” sier du, “jeg har overflod og mangler ingen ting.” Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.”7SH 202.4
Tro og kjærlighet er gullet som er renset i ild. Men hos mange er gullet blitt matt, og den rike skatten er gått tapt. For dem er Kristi rettferdighet som en ubrukt kledning eller en urørt kilde. Til dem sies det: “Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om.”8SH 202.5
“Nei, offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.”9 En person må bli tømt for selvet før han i videste forstand kan tro på Jesus. Når selvet er satt ut av betraktning, kan Herren gjøre et menneske til en ny skapning. Nye skinnsekker kan gi plass for den nye vinen. Kristi kjærlighet vil gi den troende nytt liv. Hans karakter vil komme til syne hos den som ser opp til ham som er troens opphavsmann og fullender. Matt 9,9-17; Mark 2,14-22; Luk 5,27-39SH 202.6