Gud taler gjennom naturen

Det var under trærne i Edens hage at de første menneskene valgte å ha sin helligdom. Der samtalte Kristus med menneskeslektens stamfar. Da våre første foreldre ble vist bort fra Paradiset, tilbad de fremdeles Gud på marken eller i skogholtene. Der kom Kristus til dem med nådens evangelium. Det var Kristus som samtalte med Abraham under eiketrærne i Mamre, med Isak da han gikk ut på marken for å be ved kveldstid, med Jakob på fjellskråningen ved Betel, med Moses blant fjellene i Midjan og med David som gjette saueflokkene. Det var på Kristi bud at hebreerne i femten århundrer forlot hjemmene sine en uke hvert år for å bo i løv hytter laget av kvister av “edle trær, palmeblad, grener av løvtrær og popler som vokser ved bekkene”.1SH 211.3

Når Jesus underviste disiplene, valgte han å trekke seg tilbake fra bylivets larm og forvirring til stillheten ute på markene og høydene. Der var forholdene mer i samsvar med den selvfornektelse som han ville lære dem. Når han forkynte, samlet han gjerne folket omkring seg under den blå himmelen, på en gresskledd skråning eller på strandbredden. Her hvor han var omgitt av det han selv hadde skapt, kunne han vende sine tilhøreres tanker bort fra alt som var uekte og kunstig, til det som var ekte og naturlig. Veksten og utviklingen i naturen åpenbarte prinsippene i hans rike.SH 211.4

Når menneskene vendte blikket mot fjellene og betraktet Guds underfulle gjerninger, kunne de tilegne seg dyrebare sannheter av guddommelig opphav. Hva de så i naturen, ville minne dem om det Kristus hadde fortalt. Slik vil det være for alle som går ut i naturen med Kristus i sine tanker. De vil føle seg omgitt av en hellig innflytelse. Det de ser og opplever, minner dem om Jesu lignelser og gjentar hans undervisning. Ved samfunnet med Gud ute i naturen blir sinnet løftet opp, og hjertet finner hvile.SH 212.1

Nå var tiden kommet til å ta det første skritt til dannelsen av menigheten som etter Kristi bortgang skulle representere ham på jorden. Ingen praktfull helligdom stod til deres rådighet. Men han førte disiplene til det stedet han var så glad i. De hellige minnene fra den dagen ble for alltid knyttet til skjønnheten fra fjellene, dalene og sjøen.SH 212.2