Falske forhåpninger

Mens folk satt på den grønne skråningen og ventet på hva den guddommelige læreren ville si, var deres sinn fylt av tanker om fremtidig herlighet. Til stede var skriftlærde og fariseere som så frem til den dagen da de skulle herske over de forhatte romerne og overta rikdommen og herligheten av dette store imperium. Fattige bønder og fiskere håpet å høre en forsikring om at de usle hyttene deres, den magre kosten, den slitsomme tilværelsen i frykt og savn skulle erstattes med herskapsboliger og makelige dager. I stedet for de enkle klærne de hadde på seg om dagen, og teppet de hadde over seg om natten, håpet de at Kristus ville gi dem de praktfulle og kostbare draktene som erobrerne bar. Hjertene sitret av glede og håpefull stolthet over at Israel snart skulle bli æret som Herrens utvalgte fremfor alle andre nasjoner, og at Jerusalem skulle opphøyes til hovedstad i et verdensrike.SH 218.2

Kristus skuffet dem i håpet om verdslig storhet. I bergprekenen prøvde han å fjerne de falske forestillinger folk var blitt innprentet, og han gav tilhørerne en riktig oppfatning av sitt rike og av seg selv. Likevel kom han ikke med direkte angrep på folkets villfarelser. Han så hvor elendig verden var på grunn av synd. Likevel gav han dem ikke en realistisk skildring av deres forkomne tilstand. Han lærte dem noe uendelig mye bedre enn det de hadde kjent til. Han imøtegikk ikke deres forestillinger om Guds rike. I stedet fortalte han dem hva betingelsene var for å komme inn i det, og overlot til dem selv å dra sine slutninger om hva slags rike det var. Det han lærte, er ikke mindre viktig for oss enn for mengden som fulgte ham. Vi trenger i like høy grad å lære å kjenne grunnprinsippene i Guds rike.SH 218.3