Jordens salt og verdens lys

“Dere er jordens salt,” sa Jesus. Trekk dere ikke tilbake fra verden for å unngå forfølgelse. Dere skal være sammen med menneskene så Guds kjærlighet kan virke som salt til å bevare verden fra fordervelse.SH 223.5

De som lar seg påvirke av Den Hellige Ånd, er de kanaler som Guds velsignelser flyter gjennom. Hvis de som tjener Gud, ble fjernet fra jorden og hans Ånd ble trukket tilbake fra menneskene, ville verden bli avfolket og overlatt til undergang. Det er resultatet av Satans herredømme. Selv om de gudløse ikke selv er klar over det, skyldes de velsignelser de opplever, at Guds folk, som de forakter og undertrykker, er i verden. Men hvis de kristne bare er kristne i navnet, er de lik saltet som har mistet sin kraft. De øver ingen innflytelse til det gode. Ved å fremstille Gud på en uriktig måte, er de verre enn de vantro.SH 223.6

“Dere er verdens lys.” Jødene mente at frelsens goder bare gjaldt dem selv. Men Kristus viste at frelsen er som sollyset. Den er for alle. Bibelens religion skal ikke lukkes inne mellom permene i en bok eller innenfor veggene i en kirke. Den er ikke noe vi bare av og til tar frem til gagn for oss selv, og etterpå legger til side. Den skal hellige dagliglivet og komme klart til syne i alle våre gjøremål og i vår omgang med hverandre.SH 224.1

En sann karakter er ikke noe som tilpasses ute fra, og som vi kler oss i. Den stråler ut innefra. Hvis vi ønsker å lede andre inn på rettferdighetens vei, må vi selv være preget av rettferdighetens prinsipper. Vår trosbekjennelse kan være et uttrykk for sannhetens teori, men det er vår praktiske gudsfrykt som fremholder sannheten i Guds ord. En rettlinjet livsførsel, en taleform som virker høynende, en ufravikelig rettskaffenhet, en aktiv, velvillig innstilling og et edelt eksempel er de midler som bringer lyset til verden.SH 224.2

Selv om Jesus ikke var opptatt av detaljene i loven, lot han ikke sine tilhørere tro at han var kommet for å sette dens krav til side. Han visste at spioner stod klar til å gripe fatt i hvert ord som kunne tjene deres egne hensikter. Han kjente til fordommene hos mange av tilhørerne, og han sa ikke noe som kunne rokke deres tro på den gudsdyrkelse og de ordninger de hadde fått gjennom Moses. Kristus hadde selv gitt dem både moralloven og seremoniloven. Han kom ikke for å bryte ned tilliten til sin egen undervisning. Det var på grunn av sin store aktelse for loven og profetene at han prøvde å bryte gjennom den mur av byrdefulle tradisjoner som omgav jødene. Mens han satte til side deres falske fortolkninger av loven, passet han nøye på at disiplene ikke gav avkall på de vitale sannheter som var betrodd jødene.SH 224.3