Jesus kommer til Betania

Da sa Jesus rett ut: “Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.” Tomas kunne ikke se noe annet enn at døden ventet Mesteren hvis han drog til Judea. Men han satte mot i seg selv og sa til de andre disiplene: “Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.” Han visste om jødenes hat til Kristus. De hadde til hensikt å sørge for at han ble tatt av dage. Men denne hensikten hadde de ikke oppnådd, fordi det enda var litt tilbake av den tiden som var tildelt ham. I denne tiden ble Jesus beskyttet av himmelske engler. Ikke noe vondt kunne ramme ham, selv ikke i områdene i Judea der rabbinerne la planer om hvordan de kunne gripe ham og slå ham i hjel.SH 395.3

Disiplene undret seg da Jesus sa: “Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der.” Hadde han med vilje holdt seg borte fra hjemmet til sine lidende venner? Tilsynelatende ble Maria, Marta og den døende Lasarus overlatt til seg selv. Men de var ikke alene. Jesus så alt som foregikk, og etter at Lasarus var død, ble de sorgfulle søstrene holdt oppe ved hans nåde. Jesus var vitne til sorgen og fortvilelsen mens deres bror kjempet mot sin sterke fiende, døden. Han følte hver kval og smerte da han sa til disiplene: “Lasarus er død.” Men han hadde ikke bare vennene i Betania å tenke på. Han måtte også undervise disiplene. De skulle være hans stedfortredere i verden slik at Faderens velsignelse kunne nå ut til alle. For deres skyld tillot han Lasarus å dø. Hvis han hadde helbredet ham og gitt ham helsen tilbake, ville det mirakel som er det mest avgjørende vitnesbyrd om hans guddommelige natur, ikke blitt utført.SH 395.4

Hadde Kristus vært i sykerommet, ville Lasarus ikke ha dødd, for da ville ikke Satan hatt noen makt over ham. Døden kunne ikke ha rettet sin pil mot Lasarus når livgiveren var til stede. Derfor holdt Kristus seg borte. Han tillot fienden å utøve sin makt så han kunne drive ham tilbake som en beseiret fiende. Han tillot at Lasarus kom inn under dødens herredømme, og de sørgende søstre så at deres bror ble lagt i graven. Kristus visste at når de så på brorens døde ansikt, ville deres tro på Jesus bli satt på en hard prøve. Men han visste også at på grunn av den kampen de nå gjennomlevde, ville deres tro stråle frem med langt større kraft. Han led med dem i hver sorgens kval de måtte holde ut. Han elsket dem ikke noe mindre fordi han lot dem vente. Men han visste at en seier skulle sikres både for dem, for Lasarus, for ham selv og for disiplene.SH 396.1

“For deres skyld, ... så dere kan tro.” Alle som strekker seg mot Gud for å være under hans ledelse, vil oppleve at i det øyeblikket motløsheten er størst, er hjelpen nærmest. Med takknemlighet vil de se tilbake på den del av veien som var aller mørkest. “Herren vet altså å utfri de gudfryktige.”1 Fra enhver fristelse og enhver prøve vil han føre dem ut med en fastere tro og en rikere erfaring.SH 396.2

Når Jesus drøyde med å komme til Lasarus, var det også med tanke på dem som ikke hadde tatt imot ham. Han drøyde for å kunne gi sitt trassige og vantro folk enda et bevis på at han virkelig var “oppstandelsen og livet”, ved å reise Lasarus opp fra dødens søvn. Han ville nødig gi opp alt håp for folket, de stakkars villfarne får av Israels hus. Hans hjerte var i ferd med å bli knust når han tenkte på hvor forherdet de var. I sin miskunn ville han gi dem enda et vitnesbyrd om at han var gjenoppretteren, den eneste som kunne bringe liv og udødelighet frem i lyset. Dette skulle være et bevis som prestene ikke kunne mistolke. Derfor drøyde han med å dra til Betania. Da han reiste Lasarus opp fra de døde, utførte han det største av alle sine mirakler. Dette var Guds segl på hans gjerning og hans krav på guddommelighet.SH 396.3

På veien til Betania hjalp Jesus de syke og trengende slik som han pleide. Da han nådde frem til byen, sendte han bud til de to søstrene med beskjed om at han var kommet. Han gikk ikke straks inn i huset, men ventet på et stille sted ved veikanten. Alt det ytre oppstuss som jødene satte i verk når venner eller slektninger døde, var ikke etter Jesu ønske. Han hørte jammeren fra betalte sørgekoner, og han ønsket ikke å møte søstrene midt i denne forvirringen. Blant de sørgende var det også noen slektninger. En del av dem hadde ansvarsfulle posisjoner i Jerusalem. Noen av dem var blant Jesu bitreste fiender, og han visste om deres hensikter. Derfor gav han seg ikke straks til kjenne.SH 396.4

Meldingen ble gitt til Marta på en så diskret måte at ingen andre i rommet hørte det. Maria var så fordypet i sin sorg at hun ikke hørte det som ble sagt. Marta reiste seg straks. og gikk ut for å møte Herren. Maria tenkte at hun var gått ut til det stedet hvor Lasarus var gravlagt. Derfor ble hun sittende stille med sin sorg uten noen høylytt klage.SH 396.5