Han ønsker å leve hederlig

Overtolleren Sakkeus var jøde, og han ble avskydd av sine landsmenn. Hans rang og rikdom skyldtes et yrke som de følte den største forakt for, og som ble sett på som et uttrykk for urettferdighet og utpressing. Men den rike tollembetsmannen var likevel ikke helt igjennom det forherdede verdensmenneske som han så ut til å være. Under den tilsynelatende verdslighet og stolthet var det et hjerte som var mottagelig for guddommelig innflytelse.SH 412.4

Sakkeus hadde hørt om Jesus. Ryktet om ham som var vennlig og høflig mot de utstøtte, var blitt kjent vidt og bredt. Hos denne overtolleren var det vakt en lengsel etter et bedre liv.SH 412.5

Bare et kort stykke fra Jeriko hadde døperen Johannes forkynt ved Jordan-elven, og Sakkeus hadde hørt kallet til omvendelse. Formaningen til tollerne: “Krev ikke inn mer enn det dere har rett til”, I hadde gjort inntrykk på ham, selv om han i det ytre ikke hadde rettet seg etter det. Han kjente Den hellige skrift og var overbevist om at hans handlemåte var uriktig. Når han nå hørte om hva denne store læreren hadde sagt, følte han seg som en synder i Guds øyne. Men det han hadde hørt om Jesus, tente likevel håp hos ham. Selv for ham var det altså mulig å vende om og endre livsførsel. Hadde ikke denne nye læreren en toller blant sine mest betrodde disipler? Sakkeus begynte straks å følge den overbevisningen som hadde grepet ham, og yte erstatning til dem han hadde bedratt.SH 413.1

På denne måten hadde han alt begynt å gjøre opp for urett han tidligere hadde begått, da nyheten hørtes overalt i Jeriko at Jesus var på vei inn i byen. Sakkeus bestemte seg for at han ville se ham. Han var begynt å bli klar over hvor bitre syndens frukter er, og hvor vanskelig det er for den som forsøker å vende om fra urette stier. Når han prøvde å rette på de feil han hadde gjort, var det tungt å bli møtt med misforståelse, mistenksomhet og mangel på tillit. Overtolleren lengtet etter å se inn i ansiktet til ham som med sine ord hadde gitt ham håp.SH 413.2

Gatene var fulle av folk, og Sakkeus var liten av vekst. Han kunne ikke se noe over hodene på andre mennesker, og ingen ville la ham slippe forbi. Derfor løp han et stykke foran folkemengden til et sted hvor et fikentre strakte de store grenene ut over veien. Den rike tolleren klatret opp i treet og fant seg en plass mellom grenene. Herfra kunne han ha overblikk over prosesjonen når den kom forbi nedenfor. Folkemengden nærmer seg og passerer, og Sakkeus speider med ivrige øyne etter ham som han lengter etter å se.SH 413.3