I gjestebud hos fariseeren Simon

Simon fra Betania ble regnet som en av Jesu disipler. Han var en av de få fariseerne som åpent var blant hans etterfølgere. Han anerkjente Jesus som en lærer og håpet at han var Messias, men han hadde ikke tatt imot ham som frelser. Hans karakter var ikke blitt forvandlet, og hans grunnholdning var uendret.SH 416.1

Simon var blitt helbredet for spedalskhet, og det var dette som drog ham til Jesus. Han ville gjerne vise sin takknemlighet, og da Jesus siste gang var i Betania, gjorde Simon derfor et gjestebud for ham og disiplene hans. Mange av jødene var til stede ved gjestebudet. På denne tiden var det mye uro og spenning i Jerusalem. Jesus og hans virksomhet vakte større oppmerksomhet enn noen gang tidligere. De som var kommet til gjestebudet, la nøye merke til hva han foretok seg, noen av dem med uvennlige øyne.SH 416.2

Jesus hadde kommet til Betania seks dager før påske, og slik som han pleide, hadde han gått hjem til Lasarus for å få litt ro og hvile. Folk som drog forbi på vei til Jerusalem, kunngjorde der de kom at Jesus var på vei til byen, og at han ville være sabbaten over i Betania, Det var stor begeistring blant folk. Mange strømmet til Betania. Noen kom av sympati for Jesus, andre av nysgjerrighet etter å se ham som var blitt vekket opp fra de døde.SH 416.3

Mange ventet å høre at Lasarus skulle fortelle om det han hadde opplevd mens han var død, og de var overrasket over at han ikke fortalte noe. Men han hadde ikke noe å fortelle. Det inspirerte ord sier: “De døde vet slett ingen ting .... Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden.”1 Men Lasarus hadde et vidunderlig vitnesbyrd å bære frem når det gjaldt Kristi gjerning. Det var derfor han var blitt vekket opp fra de døde. Med forvissning og kraft forkynte han at Jesus var Guds Sønn.SH 416.4