Prestenes sammensvergelse

Det som ble fortalt i Jerusalem av dem som hadde reist gjennom Betania, økte spenningen. Folk var ivrige etter å se og høre Jesus. Overalt spurte folk om Lasarus ville komme sammen med ham til Jerusalem, og om profeten ville bli kronet til konge under påskehøytiden. Prestene og rådsherrene var klar over at deres makt over folket stadig avtok. Og deres hat mot Jesus ble stadig mer bittert. De kunne knapt vente på anledningen til å få ryddet ham av veien for bestandig. Etter som tiden gikk, begynte de å føle seg usikre på om han i det hele tatt kom til Jerusalem. De husket hvor ofte han hadde forpurret deres mordplaner, og de fryktet for at han nå hadde gjennomskuet deres hensikter, og at han ville holde seg borte. De hadde vanskelig for å skjule sin engstelse, og spurte hverandre: “Hva tror dere? Kommer han ikke til festen?”SH 417.1

En del prester og fariseere ble kalt sammen for å drøfte saken. Etter at Lasarus hadde oppstått, var folkets sympati så helt på Jesu side at det ville være farlig å gripe ham åpenlyst. Derfor bestemte jødenes ledere seg for å ta ham hemmelig og la rettergangen foregå så stille som mulig. De håpet at når domfellelsen ble kjent, ville den lunefulle folkeopinionen vende seg til deres fordel.SH 417.2

Slik hadde de tenkt å rydde Jesus av veien. Men prestene og rabbinerne visste at de ikke kunne være sikre så lenge Lasarus levde. At det fantes et menneske som hadde ligget fire dager i graven, og som var blitt reist opp igjen ved et ord fra Jesus, ville før eller senere føre til en reaksjon. Folket ville hevne seg på sine ledere, om de tok livet av en som kunne gjøre et slikt mirakel. Det høye råd besluttet derfor at også Lasarus måtte dø. Så langt kan misunnelse og fordom føre sine slaver. Hatet og vantroen hos de jødiske ledere hadde tiltatt slik at de til og med ville ta livet av en mann som Allmakten hadde reddet fra graven.SH 417.3