Eksempel på ydmykhet

Etter at Jesus hadde vasket disiplenes føtter og hadde tatt på seg kappen igjen og satt seg til bords, sa han til dem: “Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort med dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.”SH 491.6

Jesus ville at disiplene skulle forstå at selv om han hadde vasket føttene deres, reduserte dette på ingen måte hans verdighet. “Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.” Fordi han stod så uendelig mye høyere enn dem, ble denne handlingen så storslagen og betydningsfull. Ingen var så opphøyd som Kristus. Likevel utførte han den mest uanselige tjeneste. Han gav oss et eksempel på ydmykhet for at ikke hans folk skulle bli villedet av den egoisme som finnes i det naturlige hjerte, og som blir styrket ved å tjene selvet.SH 491.7

Jesus ville ikke overlate denne viktige saken til mennesker. Han anså den for å være så betydningsfull at han selv, som var lik Gud, opptrådte som tjener for sine disipler. Mens de trettet seg imellom om den fornemste plassen, bøyde han som de kalte herre, seg ned for å vaske føttene deres. Han som hvert kne skal bøye seg for, og som englene anser det for en ære å tjene, han vasket forræderens føtter.SH 492.1

I liv og lære har Kristus gitt et fullkomment eksempel på den uselviske tjeneste som har sitt opphav i Gud. Gud lever ikke for seg selv. Ved å skape verden, og ved å oppholde alle ting, er han hele tiden i tjeneste for andre. “Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.”2 Dette ideal for tjeneste har Gud overgitt til sin Sønn. Jesus skulle være den fremste blant mennesker, for at han ved sitt eksempel skulle vise hva det betyr å tjene. Hele hans liv var under tjenestens lov. Han tjente alle og hjalp alle. Slik etterlevde han Guds lov, og ved sitt eksempel viste han hvordan vi skal etterleve den.SH 492.2

Igjen og igjen hadde Jesus forsøkt å stadfeste dette prinsippet blant disiplene. Da Jakob og Johannes kom og bad om å bli de fremste, sa han: “Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener.”3 I mitt rike er det ikke plass for noen forrang og overhøyhet. Den eneste storhet er ydmykhetens storhet. Den eneste utmerkelse består i å være til tjeneste for andre.SH 492.3

Da Jesus hadde vasket disiplenes føtter, sa han: “Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.” Med disse ordene innskjerpet han ikke bare nødvendigheten av å vise gjestfrihet. Det betydde mer enn bare å vaske gjestenes føtter for å fjerne støvet etter reisen. Han innstiftet her en hellig tjeneste. Ved vår Herres handling ble denne ydmykhetens seremoni gjort til en hellig anordning. Disiplene skulle overholde den for at de alltid skulle bevare minnet om hans lære om ydmykhet og tjeneste.SH 492.4

Denne handlingen innstiftet Kristus som en forberedelse for den hellige nattverd. Når stolthet, uenighet og en kamp om å være den største får næring, kan hjertet ikke komme i samfunn med Kristus. Da er vi ikke beredt til å få del i samfunnet med hans legeme og blod. Derfor var det at Jesus sørget for at minnet om hans ydmykelse skulle feires først.SH 492.5

Når menigheten skal feire denne anordning, bør de huske disse ord av livets og herlighetens herre: “Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.”SH 492.6

Mennesket er tilbøyelig til å akte seg selv høyere enn sin neste, arbeide til egen fordel og søke den høyeste plassen. Dette fører ofte til ond mistanke og en bitter innstilling. Hensikten med denne anordning forut for Herrens nattverd, er å fjerne disse misforståelser, frigjøre menneskene fra selviskhet, få dem ned fra selvopphøyelsens stylter til en hjertets ydmykhet som får dem til å tjene sin neste.SH 493.1

Den hellige vokteren fra himmelen er til stede ved denne handling for å gjøre den til en stund med selvransakelse, overbevisning om synd og en velsignet forvissning om syndenes forlatelse. Kristus er til stede med hele sin nåde for å endre tankestrømmen som har beveget seg i egenkjærlighetens baner. Den Hellige Ånd vekker følsomheten hos dem som følger sin Herres eksempel.SH 493.2

Når vi minnes Kristi ydmykelse for oss, blir tanke knyttet til tanke. Minner dukker opp, minner om Guds store godhet og om jordiske venners gunst og vennlighet. Glemte velsignelser, misbrukt barmhjertighet og ringeaktet godhet gjenkalles i erindringen. Bitterhetens røtter som har fortrengt kjærlighetens dyrebare plante, kommer for dagen. Karaktermangler, pliktforsømmelser, utakknemlighet mot Gud og kulde mot våre medmennesker kommer frem i erindringen. Vi ser synden i det lys som Gud ser den. Det er ikke selvtilfredshetens tanker som opptar oss, men en skånselløs selvransakelse og ydmykelse. Sinnet blir styrket til å bryte ned enhver skranke som har forårsaket uvennskap. Det blir slutt på onde tanker og ondt snakk. Synder blir bekjent og tilgitt. Kristi betvingende nåde trenger inn i sjelen, og Kristi kjærlighet knytter hjertene sammen i en velsignet enhet.SH 493.3

Når vi slik får del i den undervisning som den forberedende tjenesten gir, vekkes ønsket om en høyere grad av åndelig liv. Dette ønsket vil det guddommelige vitnet oppfylle. Sinnet løftes opp. Vi kan ta del i nattverden med visshet om syndenes forlatelse. Kristi rettferdighets solskinn vil fylle sinnets haller og sjelens tempel. Vi ser “Guds lam, som bærer verdens synd”.4SH 493.4

For dem som tar imot innholdet i denne handling, kan den aldri bare bli en seremoni. Dens stadige undervisning vil være: “Tjen hverandre i kjærlighet.”5 Da Jesus vasket disiplenes føtter, var det et vitnesbyrd om at han ville utføre hvilken som helst tjeneste, hvor uanselig den enn måtte være, som ville gjøre dem til hans medarvinger av de evige skatter i Guds rike. Når hans disipler utfører den samme handling, forplikter de seg på lignende måte til å tjene sine medmennesker.SH 493.5

Når som helst denne anordning blir feiret på den riktige måten, kommer Guds barn inn i et hellig slektskapsforhold for å hjelpe og være til velsignelse for hverandre. De forplikter seg til at livet skal være helliget til uselvisk tjeneste, ikke bare for hverandre. Deres virkefelt er like omfattende som Mesterens var. Verden er full av mennesker som behøver vår tjeneste. Overalt finnes det mennesker som er fattige, hjelpeløse og uvitende. De som har hatt samfunn med Kristus i “salen ovenpå”, vil gå ut for å tjene slik som han gjorde.SH 493.6

Jesus, som alle tjente, kom for å bli alles tjener. Fordi han tjente alle, vil han igjen bli tjent og æret av alle. De som ønsker å få del i hans guddommelige egenskaper, og dele gleden med ham ved å se mennesker frelst, må følge hans eksempel på uselvisk tjeneste.SH 494.1

Alt dette var innbefattet i Jesu ord: “Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.” Dette var hensikten med den tjenesten han innstiftet. Han sier: “Nå vet dere dette” - det som var hensikten med denne undervisningen. “Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.” Luk 22,7-18.24; Joh 13,1-17SH 494.2