Anklaget og dømt

Så snart det ble dag, møttes Det høye råd igjen, og på ny ble Jesus ført frem for Rådet. Han hadde sagt om seg selv at han var Guds Sønn, og de tolket hans ord slik at de kunne brukes som en anklage mot ham. Men de kunne ikke dømme ham på grunnlag av dette, for mange av dem hadde ikke vært til stede ved møtet om natten, og de hadde ikke hørt det han hadde uttalt. Og de visste at den romerske domstol ikke ville finne noe i dette som fortjente dødsstraff. Men hvis de fikk ham til å gjenta sine uttalelser i alles påhør, ville de kunne oppnå sin hensikt. Hans påstand om å være Messias kunne de da fremstille som opprørsplaner mot romermakten.SH 538.3

“Er du Messias, så si det,” sa de. Men Jesus holdt seg taus. De fortsatte med å kryssforhøre ham. Til slutt svarte han bedrøvet: “Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere ikke svare.” Men for at de ikke skulle ha noen unnskyldning, kom han med denne alvorlige advarsel: “Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.”SH 538.4

Da spurte de alle: “Du er altså Guds Sønn?” Han svarte: “Dere sier selv at jeg er det.” Da sa de: “Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.”SH 538.5

Ifølge den tredje domsavsigelsen av de jødiske myndigheter, måtte Jesus dø. Det eneste som nå var nødvendig, mente de, var at romerne stadfestet dommen og overgav ham til dem.SH 540.1

Så fulgte tredje omgang med skjellsord og hån, enda verre enn det han ble utsatt for av den uvitende folkehopen. Og dette fant sted i nærvær av prestene og rådsherrene og med deres samtykke. Enhver følelse av medlidenhet og menneskelighet var forsvunnet fra dem. Om deres argumenter var svake og ikke greide å bringe ham til taushet, så hadde de andre våpen. Det var slike våpen som gjennom alle tider har vært brukt for å lukke kjetteres munn - lidelse, vold og død.SH 540.2

Da dommen ble avsagt, ble folket besatt av djevelsk raseri. Ropene deres var som av ville dyr. Folkemengden løp frem mot Jesus og ropte:SH 540.3

Han er skyldig, han må dø! Hadde det ikke vært for de romerske soldatene, ville Jesus ikke levd lenge nok til å bli naglet til korset. Han ville blitt slitt i stykker for øynene på dommerne hvis ikke de romerske myndigheter hadde grepet inn og med våpenmakt holdt pøbelhopen tilbake.SH 540.4

Hedenske soldater ble opprørt over den brutale behandling av en som det ikke forelå noe bevis mot. Romerske talsmenn erklærte at ved å avsi dom over Jesus, krenket jødene romermakten, og at det endog var i strid med jødenes egen lov å dømme en person til døden på grunnlag av hans eget vitnemål. Disse innvendinger førte til en kort stans i forhandlingene. Men de jødiske lederne var like ufølsomme for medlidenhet som for skam.SH 540.5

Prester og rådsherrer glemte den verdighet som var forbundet med deres embete, og skjelte ut Jesus med stygge tilnavn. De hånte ham på grunn av hans herkomst. De erklærte at når han formastet seg til å gjøre kjent at han var Messias, fortjente han den mest vanærende død. De mest tøylesløse gav seg til å behandle ham på den skammeligste måte. Et gammelt klesplagg ble kastet over hodet hans, og hans forfølgere slo ham i ansiktet og sa: “Nå kan du være profet, Messias. Si oss hvem som slo deg!” Da klesplagget ble fjernet, var det en stakkar som spyttet ham i ansiktet.SH 540.6

Guds engler merket seg hvert sårende blikk, hvert ord og hver handling mot deres kjære Herre. En dag vil disse skamløse personer som hånet Kristus og spyttet ham i ansiktet, se dette ansiktet i dets herlighet når det stråler klarere enn solen. Matt 26,57-75; 27,1; Mark 14,53-72; 15,1; Luk 22,54-71; . Joh 18,13-27SH 540.7