Under Jesu innflytelse

Kort før påske hadde Judas fornyet sin avtale med prestene om å utlevere Jesus til dem. Deretter ble det ordnet slik at Jesus skulle pågripes på et av de stedene hvor han trakk seg tilbake i stille ettertanke og bønn. Etter gjestebudet i Simons hus hadde Judas anledning til å overveie den handling han hadde forpliktet seg til å utføre, men han endret ikke sine planer. For tretti sølvmynter - prisen for en slave - solgte han herlighetens Herre til vanære og død.SH 541.2

Judas var svært pengekjær. Men han hadde ikke alltid vært fordervet nok til å begå en slik handling. Han hadde kjælt for griskhet inntil den ble en herskende drivkraft i livet. Kjærlighet til penger var sterkere enn hans kjærlighet til Kristus. Ved å bli slave under en last overgav han seg til Satan og lot seg drive til det ytterste i synd.SH 541.3

Judas hadde sluttet seg til disiplene da store folkemengder fulgte Kristus. Jesu undervisning hadde gjort inntrykk på dem, og de ble revet med og lyttet som trollbundet når han talte i synagogen, ved stranden og på fjellet. Judas så de syke, halte og blinde som flokket seg omkring Jesus fra byene og landsbyene. Han så hvordan de døende ble båret til ham, og var vitne til hans mektige gjerninger når han helbredet de syke, drev ut demoner og vekket opp døde. I sitt eget indre følte han Kristi makt. Han erkjente at Kristi lære overgikk alt annet han noen gang hadde hørt. Han var grepet av den store læreren og ville gjerne være sammen med ham. Han lengtet etter å bli forandret i karakter og liv, og han håpet å oppleve dette ved å slutte seg til ham.SH 542.1

Jesus avviste ikke Judas. Han gav ham en plass blant de tolv, og han betrodde ham en oppgave som evangelist. Han gav ham kraft til å helbrede syke og drive ut demoner. Men Judas nådde aldri helt å overgi seg til Kristus. Han oppgav ikke sin verdslige ærgjerrighet og sin kjærlighet til penger. Selv om han gjerne ville tjene Kristus, var han ikke villig til å bli formet og dannet av Gud. Han mente at han kunne beholde sitt eget skjønn og sine egne meninger, og han hadde lett for å kritisere og anklage.SH 542.2