En botsforkynner

Gud sender ikke budbærere for å smigre synderen. Han forkynner ikke et fredens budskap for å dysse de uomvendte inn i en skjebnesvanger trygghet. Han legger tunge byrder på synderens samvittighet, og lar overbevisningens piler trenge inn i sjelen. De tjenende engler forkynner Guds fryktelige straffedom for å forsterke følelsen av trang. Slik blir han påvirket til å rope ut: “Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?” Den hånden som har ydmyket den angrende synder, vil da løfte ham opp igjen. Den stemmen som har irettesatt synderen og gjort hovmod og ærgjerrighet til skamme, vil med ømmeste medfølelse spørre: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?”SH 64.3

Da Johannes begynte sin virksomhet; var nasjonen preget av en opprørsstemning og utilfredshet som grenset til revolusjon. Da Arkelaus ble avsatt, kom jødene direkte under Roms herredømme. De romerske landshøvdinger drev undertrykkelse og utpressing. De gjorde store anstrengelser for å innføre hedenske symboler og skikker, noe som hadde ført til opprør som var blitt kvalt i blodet av tusener av de tapreste i Israel. Alt dette skjerpet det nasjonale hatet mot Rom, og økte lengselen etter å bli befridd fra romerveldet.SH 64.4

Midt i den uro og strid som fantes, hørtes en røst fra ødemarken, en streng og vekkende røst som likevel var full av håp: “Vend om, for himmelriket er nær!” Den grep folket med en ny og merkelig kraft. Profeter hadde forutsagt Kristi komme som en begivenhet langt inne i fremtiden, men her var en kunngjøring om at den var nær.SH 64.5

Det eiendommelige• utseende Johannes hadde, fikk tilhørerne til å tenke på seerne i gammel tid. Både i opptreden og påkledning lignet han profeten Elia. I Elias ånd og kraft fordømte han fordervelsen i landet og påtalte den synd som var særlig fremherskende. Hans ord var rett på sak, rammende og overbevisende. Mange trodde at han var en av profetene som hadde stått opp fra de døde. Hele folket kom i bevegelse, og store skarer strømmet ut i ødemarken.SH 64.6

Johannes forkynte Messias' komme og kalte folket til omvendelse. Som et symbol på renselse fra synd døpte han dem i Jordan-elven. Ved denne betydningsfulle symbolske handling erklærte han at de som gjorde krav på å være Guds utvalgte folk, var smittet av synd, og uten at de ble renset i hjerte og liv, kunne de ikke få del i det riket som Messias skulle opprette.SH 66.1

Fyrster og rabbinere, soldater, tollere og bønder kom for å høre profeten. Den alvorlige advarselen fra Gud gjorde at de en stund ble urolige, og mange vendte om og ble døpt. Folk fra alle samfunnslag gav etter for døperens krav så de kunne få del i det riket han forkynte.SH 66.2

Mange av de skriftlærde og fariseerne kom og bekjente sine synder og bad om å bli døpt. De hadde ment om seg selv at de var bedre enn andre mennesker, og hadde fått folk til å ha høye tanker om deres fromhet. Nå ble de hemmelige synder i deres liv avslørt. Den Hellige Ånd påvirket Johannes og gjorde det klart for ham at mange av dem ikke hadde noen virkelig overbevisning om synd. Til enhver tid gjorde de det de mente var mest fordelaktig. Som venner av profeten håpet de å oppnå gunst hos fyrsten som skulle komme. Ved å la seg døpe av denne populære unge læreren mente de å kunne styrke sin innflytelse hos folket.SH 66.3

Johannes møtte dem med det bitende spørsmålet: “Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen! Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene!”SH 66.4

Jødene hadde mistolket Guds løfte om evig gunst for Israel: “Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, - Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt det de har gjort, sier Herren.” Jødene mente at fordi de var Abrahams ætlinger, kunne de gjøre krav på dette løftet. Men de overså de betingelser som Gud hadde fastsatt. Før han gav løftet, hadde han sagt: “Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk .... For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.”5SH 66.5

Gud har velvilje overfor det folket som har hans lov skrevet i hjertet. De er ett med ham. Men jødene hadde skilt seg fra Gud. På grunn av sine synder led de under hans dom. Det var årsaken til at de måtte være slaver under et hedensk folk. Deres sinn var formørket av overtredelse. Fordi Herren i tidligere tider hadde vist dem så stor velvilje, unnskyldte de sine synder. De innbilte seg at de var bedre enn andre mennesker, og at de hadde krav på hans velsignelser.SH 66.6

“Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.”6 Ofte mistolker vi Guds velsignelser, og innbiller oss at vi er favorisert på grunn av et eller annet godt i oss. Gud kan ikke gjøre det han lengter etter å gjøre for oss. Hans gaver blir brukt til å øke vår selvtilfredshet og forherde oss i vantro og synd.SH 67.1

Overfor lærerne i Israel fremholdt Johannes at deres stolthet, egoisme og grusomhet viste at de var en generasjon av øgleunger, en dødelig forbannelse for folket, istedenfor å være ætlinger av den rettferdige og lydige Abraham. Med tanke på det lys de hadde fått fra Gud, var de til og med verre enn hedningene som de følte seg så høyt hevet over. De hadde glemt Herrens ord som sier: “Se på fjellet dere er hogd ut av, på steinbruddet dere er tatt fra.” 7 Gud var ikke avhengig av dem for å fullbyrde sitt forsett. Slik han hadde kalt Abraham ut fra et hedensk folk, kunne han også kalle andre til sin tjeneste. Deres hjerter så nå ut til å være like livløse som steinene i ødemarken. Men hans Ånd kunne inspirere dem til å gjøre hans vilje og få del i oppfyllelsen av hans løfte.SH 67.2

Og nå forkynte profeten: “Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.” Det er ikke navnet på treet, men frukten som avgjør verdien. Hvis frukten er verdiløs, kan ikke navnet redde treet fra å bli felt. Johannes sa til jødene at deres stilling overfor Gud ville bli avgjort i samsvar med deres karakter og liv. Bekjennelsen var verdiløs i seg selv. Hvis deres liv og karakter ikke var i harmoni med Guds lov, var de ikke hans folk.SH 67.3

Hans hjerteransakende ord overbeviste dem som hørte på. De kom til ham og spurte: “Hva skal vi da gjøre?” Han svarte: “Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme.” Og han advarte tollerne mot å vise urettferdighet og soldatene mot å øve vold.SH 67.4

Alle som ble undersåtter i Kristi rike, sa han, ville i sitt liv vise at de trodde og hadde vendt om. Vennlighet, ærlighet og troskap ville komme til syne i dagliglivet. De ville hjelpe de trengende og gi Gud sine offergaver. De ville beskytte de forsvarsløse og være et eksempel på edelmodighet og medfølelse. Slik vil Kristi etterfølgere vitne om Den Hellige Ånds forvandlende kraft. I dagliglivet vil rettferd, barmhjertighet og Guds kjærlighet komme til syne. Ellers er de lik agnene som blir kastet på ilden.SH 67.5

“Jeg døper dere med vann til omvendelse,” sa Johannes, “men det kommer en som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.” Jesaja hadde forkynt at Herren ville rense sitt folk fra dets misgjerninger “med dommens og renselsens ånd”. Herrens ord til Israel var: “Jeg vil vende min hånd imot deg, rense ut ditt slagg som med lut og skille ut alt ditt bly.” “Vår Gud er en fortærende ild” overfor synd, hvor som helst den finnes.8 Guds Ånd vil fortære synden i alle som overgir seg til hans makt. Men hvis menneskene klynger seg til synden, blir de ett med den. Da må Guds herlighet som ødelegger synden, også ødelegge dem.SH 67.6

Etter en natt i kamp med engelen utbrøt Jakob: “Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.” I sin oppførsel overfor Esau hadde Jakob gjort seg skyldig i en stor synd. Men han hadde angret. Hans overtredelse var blitt tilgitt, og hans synd var renset bort. Derfor kunne han tåle åpenbarelsen av Guds nærvær. Men hvor som helst mennesker kom frem for Gud, ble de utryddet hvis de med vilje holdt fast på det onde. Ved Kristi annet komme vil den ugudelige bli fortært. “Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.”9 Lyset fra Guds herlighet som gir liv til de rettferdige, vil tilintetgjøre de ugudelige.SH 68.1

På døperen Johannes' tid var Kristus i ferd med å stå frem som den som skulle åpenbare Guds natur. Hans personlige nærvær ville vise menneskene deres synd. Bare når de var villige til å bli renset for synd, kunne de komme i samfunn med ham. Bare de rene av hjertet kan være i hans nærhet.SH 68.2

Slik forkynte døperen Johannes Guds budskap til Israel. Mange gav akt på hans undervisning, og en stor del av dem ofret alt for å kunne være lydige. Store folkeskarer fulgte denne nye læreren fra sted til sted, og mange håpet at han kanskje var Messias. Da Johannes så at folk kom til ham, benyttet han enhver anledning til å rette deres tro og tanker mot ham som skulle komme. Luk 1,5-23.57-80; 3,1-18; Matt 3,1-12; Mark 1,1-8SH 68.3