Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Slektenes Håp - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    De som var vitne til hans død

    Under de avsluttende hendinger på korsfestelsesdagen ble det gitt nytt bevis på at profetien ble oppfylt, og et nytt vitnesbyrd om Kristi guddom. Da mørket hevet seg fra korset, og Jesu rop lød i dødens stund, hørtes det i samme øyeblikk en annen røst som sa: “Sannelig, han var Guds Sønn !”3SH 584.5

    Det var ingen hviskende stemme som uttalte disse ordene. Alles øyne vendte seg for å se hvor de kom fra. Hvem var det som hadde talt? Det var den romerske offiseren. Kristi guddommelige tålmod og hans plutselige død med seiersropet på sine lepper hadde gjort inntrykk på denne hedningen. I det forslåtte og lemlestede legemet som hang på korset, erkjente offiseren at denne personen var Guds Sønn. Han kunne ikke la være å gi uttrykk for sin tro. Slik ble det igjen gitt vitnesbyrd om at vår gjenløser skulle få se lønnen for “all sin møye og sjelenød”. På selve Jesu dødsdag hadde tre menn, alle vidt forskjellige, erklært sin tro - offiseren som hadde kommandoen over den romerske vaktstyrken, han som bar Jesu kors, og han som døde på korset ved siden av Jesus.SH 585.1

    Etter som det led lenger ut på kvelden, bredte det seg en uvirkelig, overnaturlig stillhet over Golgata. Mengden spredte seg, og mange drog tilbake til Jerusalem helt annerledes til sinns enn de hadde vært om morgenen. Mange hadde møtt frem av nysgjerrighet, ikke fordi de hatet Kristus. Likevel hadde de trodd på prestenes anklager og betraktet Kristus som en forbryter. Under den opphetede stemningen hadde de sluttet seg til pøbelhopen i dens hån mot Jesus. Men da jorden ble innhyllet i mørke, og de stod der anklaget av sin egen samvittighet; følte de at de hadde gjort seg skyldig i en stor urett.SH 585.2

    Mens dette fryktelige mørket varte, hørtes ingen form for spøk eller spottende latter, og da det igjen forsvant, begav de seg på hjemveien i alvorsfull taushet. De var overbevist om at prestenes anklager var falske, og at Jesus ikke var en bedrager. Noen få uker senere, da Peter talte på pinsefestens dag, var de blant de tusener som vendte om til Kristus.SH 585.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents