Naturen spiller med

“Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen.” Iført Guds rustning forlot denne engelen de himmelske sfærer. De klare stråler av Guds herlighet dannet en lysbane foran ham. “Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.”SH 594.2

Prester og rådsherrer, hvor er kraften hos vaktene deres? Tapre soldater som aldri fryktet for menneskers makt, er nå som fanger som ble tatt uten våpen. Det ansiktet de ser, er ikke en dødelig krigers ansikt. Det er ansiktet til den mektigste i Herrens hær. Denne budbæreren har den posisjon Satan mistet ved sitt fall. Det var han som fra høydedragene rundt Betlehem forkynte Kristi fødsel. Jorden skjelver når han nærmer seg, og mørkets hærskarer flykter. Idet han ruller bort steinen, er det som om himmelen kommer ned til jorden. Soldatene ser at han fjerner gravsteinen som om det var en småstein, og hører at han roper:SH 594.3

Guds Sønn, kom ut, din Far kaller deg! De ser at Jesus kommer frem fra graven og hører at han forkynner over det åpne gravstedet: “Jeg er oppstandelsen og livet.” Idet han kommer frem i majestet og herlighet, bøyer englehæren seg dypt i tilbedelse for gjenløseren og byr ham velkommen med lovsang.SH 594.4

Et jordskjelv tilkjennegav øyeblikket da Kristus gav sitt liv. Et annet jordskjelv vitnet om at han tok det igjen med seier. Han som hadde overvunnet døden og graven, kom frem fra sitt hvilested som seierherre, mens jorden skalv, lynene blinket og tordenen rullet. Når han kommer igjen, vil han “ryste, ikke bare jorden, men også himmelen”. “Jorden raver som en drukken mann og svaier som vaktmannens skur.” “Himmelen rulles sammen som en bokrull,” “elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset”. “Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner.” lSH 595.1

Ved Jesu død hadde soldatene sett at jorden var innhyllet i mørke midt på dagen. Men ved oppstandelsen så de hvordan englenes stråleglans lyste opp natten, og de hørte at himmelens beboere sang med stor fryd og triumf: Du har overvunnet Satan og mørkets makter; du har oppslukt døden til seier!SH 595.2

Kristus kom herliggjort ut av graven, og de romerske vaktene så ham. Deres blikk var som fastnaglet til det ansiktet som de nylig hadde hånet og spottet. I den herliggjorte skikkelsen så de den fangen som de hadde sett i domshallen, og som de hadde flettet en tornekrone til. Dette var han som uten å gjøre motstand hadde stått foran Pilatus og Herodes med ryggen opprevet av de grusomme piskeslag. Det var han som var blitt naglet til korset, som prestene og rådsherrene, fulle av selvtilfredshet hadde ristet på hodet av og sagt: “Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!”2 Det var han som var blitt lagt i Josefs nye grav. På himmelens befaling var denne fangen satt fri. Om det ene fjellet var stablet oppå det andre over hans grav, kunne de ikke ha hindret ham fra å komme frem.SH 595.3