“Følg meg!”

Slik fikk Peter vite på hvilken måte han skulle dø. Jesus forutsa til og med at hendene hans skulle strekkes ut på et kors. Igjen bød han sin disippel: “Følg meg!” Peter ble ikke motløs da han fikk vite dette. Han var villig til å dø på hvilken som helst måte for sin Herre.SH 621.2

Hittil hadde Peter kjent Kristus bare som menneske, slik mange oppfatter ham i dag. Men Peter skulle ikke lenger være underlagt en slik begrensning. Nå kjente han ham ikke lenger bare fra tiden de hadde vært sammen. Han hadde elsket Jesus som menneske og som en lærer sendt fra himmelen. Nå elsket han ham som Gud. Han hadde lært at for ham var Kristus alt i alle. Nå var han beredt til å ta del i sin Herres oppofrende gjerning. Det sies at da han til sist ble ført til korset, ønsket han å bli korsfestet med hodet ned. Han anså det for å være for stor en ære å lide på samme måte som hans Herre hadde gjort.SH 621.3

For Peter var ordene: “Følg meg!” viktige og fulle av veiledning. Denne undervisning ble ikke gitt bare med tanke på hans død, men for hvert eneste skritt i hans liv. Hittil hadde Peter gjerne handlet på egen hånd. Han hadde forsøkt å legge planer for Guds verk i stedet for å vente og så følge Guds plan. Men han kunne ikke vinne noe ved å storme av sted foran Herren. Jesu påbud til ham var: Følg meg! Løp ikke foran meg. Da vil du ikke møte Satans hærskarer alene. La meg gå foran deg, så vil du ikke bli overvunnet av fienden.SH 621.4

Da Peter gikk der ved siden av Jesus, så han at Johannes fulgte etter. Plutselig følte han trang til å få vite hva Johannes' fremtid skulle bli, og han spør Jesus: “Herre, hva skal så skje med ham?” Jesus svarte: “Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!” Peter burde ha visst at hans Herre ville åpenbare for ham alt som var til gagn for ham å vite.SH 621.5

Hver enkelt har plikt til å følge Jesus uten å være altfor opptatt av den gjerning som er overlatt til andre. Da Jesus sa om Johannes: “Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer,” gav han ingen forsikring om at denne disippelen skulle leve til Jesu gjenkomst. Han bare hevdet at han selv har makt over alle ting, og at dersom dette var hans vilje, hadde det ikke noe å gjøre med Peters gjerning. Fremtiden både for Johannes og Peter var i Herrens hender. Å følge ham i lydighet var det som krevdes av hver av dem.SH 621.6

Hvor mange er det ikke i dag som ligner Peter! De er interessert i det som gjelder andre, og er ivrige etter å vite hva deres plikt er, mens de står i fare for å forsømme sin egen. Vår oppgave er å se på Kristus og følge ham. Vi vil få se feil i andres liv, og mangler i deres karakter. Menneskeheten er belastet med mange slags skrøpeligheter. Men i Kristus har vi fullkommenhet. Ved å se på ham vil vi bli forvandlet.SH 622.1

Johannes oppnådde en svært høy alder. Han opplevde Jerusalems ødeleggelse og at det praktfulle templet ble lagt i grus - et symbol på verdens endelige ødeleggelse. Johannes fulgte sin Herre nøye helt til sin siste dag. Det som hele tiden kommer frem i hans vitnesbyrd til menighetene, er dette: “Mine kjære, la oss elske hverandre!” “Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.”4SH 622.2

Peter var igjen blitt innsatt som apostel. Men den heder og myndighet han fikk fra Kristus, gav ham ikke noen forrang fremfor de andre apostlene. Dette gjorde Jesus klart da Peter spurte: “Herre, hva skal så skje med ham?” Han svarte: “Hva angår det deg? Følg du meg!” Peter ble ikke innsatt som kirkens overhode. Den gunst som Kristus viste ham ved å tilgi hans frafall og betro ham å fø hans hjord, og Peters egen troskap i å følge Kristus, gjorde at de andre disiplene fikk tillit til ham. Han hadde stor innflytelse i menigheten. Men den undervisning Kristus hadde gitt ham ved Gennesaret-sjøen, bar han med seg gjennom hele livet. Da han inspirert av Den Hellige Ånd skrev til menighetene, sa han:SH 622.3

“Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: V ær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.” Joh 21,1-22SH 622.4