Født på ny - et guddommelig mirakel

I stedet for å gjengjelde denne hilsen så Jesus rett på Nikodemus som om han leste hans innerste sjel. I sin uendelige visdom så han foran seg en som søkte sannheten. Han visste hvorfor Nikodemus hadde kommet, og han ønsket å videreutvikle den overbevisning som alt eksisterte i sinnet hos ham. Derfor gikk han rett på sak og sa alvorlig, men vennlig: “Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.”SH 115.4

Nikodemus hadde kommet til Jesus for å innlate seg i ordskifte med ham. Men Jesus la åpent frem sannhetens grunnprinsipper. I virkeligheten sa han: Det du trenger, er ikke så mye teoretisk kunnskap som åndelig fornyelse. Du trenger ikke å få tilfredsstilt din nysgjerrighet, men å få et nytt hjerte. Du må få et nytt liv ovenfra før du kan verdsette himmelske ting. Før denne forandringen finner sted og gjør alle ting nye, vil en drøftelse om min autoritet eller min misjon ikke kunne ha noen frelses betydning for deg.SH 115.5

Nikodemus hadde hørt døperen Johannes' forkynnelse om omvendelse og dåp, idet han henviste folket til ham som skulle døpe med Den Hellige And. Han hadde selv følt at det var en mangel på åndelighet blant jødene som i høy grad var behersket av religiøs forblindelse og verdslig ærgjerrighet. Han hadde håpet på bedre forhold når Messias kom. Johannes' hjerteransakende budskap hadde likevel ikke oppnådd å overbevise ham om synd. Han var en streng fariseer og var stolt av sine gode gjerninger. Han var aktet i vide kretser for sin godgjørenhet og sine store gaver til tempeltjenesten, og han kjente seg sikker på Guds velbehag. Derfor ble han forskrekket ved tanken på et rike som var for rent til at han i sin nåværende tilstand kunne oppleve det.SH 116.1

Det bilde på den nye fødsel som Jesus hadde brukt, var ikke helt ukjent for Nikodemus. Hedninger som tok imot Israels tro, ble ofte sammenlignet med nyfødte barn. Derfor må han ha forstått at det Kristus sa, ikke skulle oppfattes bokstavelig. Fordi han var født som israelitt, mente han at han var selvskreven til en plass i Guds rike, og han følte ikke at han trengte noen forandring. Det var grunnen til at han ble så forundret over Jesu ord. Han ble irritert over at de ble anvendt så direkte på ham selv. Fariseerstoltheten kjempet mot sannhetssøkerens ærlige lengsel. Han undret seg over at Kristus kunne snakke til ham på denne måten uten å respektere hans posisjon som rådsherre i Israel.SH 116.2

Overrasket som han ble, svarte han Jesus med ord fulle av ironi: “Hvordan kan en som er gammel, bli født?” Slik mange gjør når harde sannheter rammer samvittigheten, viste han at det ugjenfødte menneske ikke kan ta imot det som er fra Guds Ånd. De åndelige ting finner ingen gjenklang, for de kan bare bedømmes på åndelig vis.SH 116.3

Jesus møtte ikke argument med argument. Alvorlig og med rolig verdighet løftet han hånden og innprentet sannheten med enda større overbevisning: “Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.” Nikodemus visste at Kristus her hentydet til dåpen i vann og til hjertets fornyelse ved Guds Ånd. Han var overbevist om at han stod overfor ham som døperen Johannes hadde fortalt om.SH 116.4

Jesus sa videre: “Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.” Av naturen er hjertet ondt. “Kan det komme en ren av en uren? Nei, ikke en eneste.” Ingen menneskelig oppfinnelse kan skaffe til veie et hjelpemiddel for det menneske som synder. “Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.” “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.”3 Hjertets kilde må renses før det som kommer fra hjertet, blir rent.SH 116.5

Den som forsøker å nå himmelen ved sine egne gjerninger og ved å holde loven, forsøker det umulige. Det er ingen sikkerhet for den som bare har en lovmessig religion, et skinn av gudsfrykt. Den kristnes liv er ikke en tillempning eller forbedring av det gamle, men en forvandling av naturen. Selvet og synden må dø, og et nytt liv må vokse frem. Denne forvandling kan bare skje ved Den Hellige Ånds virkningsfulle gjerning.SH 116.6