Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    På en avgjørende prøve for et helt univers

    De som bekjenner seg til å følge Kristus, er på en avgjørende prøve for et helt univers. Men de er så kalde i sin iver og så svake i sine anstrengelser i Guds tjeneste at de får dette stempelet over sitt liv: “Utro.” Det var en annen sak om det de nå gjør, var deres beste ytelse. Da ville ikke fordømmelsen hvile over dem. Men sannheten er den at de godt kunne yte langt mer om bare deres hjerte var helt med i arbeidet. De vet - og verden vet det også - at de i høy grad har mistet selvfornektelsens ånd, viljen til å ta sitt kors opp. Det er mange som vil få denne anmerkningen skrevet ved siden av navnet sitt i bøkene i himmelen: De produserte ingenting selv, bare brukte opp forråd produsert av andre. Mange bærer kristennavnet, men på en slik måte at glansen går av det. De formørker Kristi ære, skjuler hans skjønnhet, vanærer ham for verden.OSLv 218.1

    Mange har sitt navn i menighetens protokoll uten på noen måte å være under Kristi ledelse. De bryr seg nemlig ikke om hans undervisning eller gjør hans arbeid. Derfor blir de under fiendens kontroll. De gjør ikke noe virkelig godt. Derfor gjør de tvert imot ubotelig skade. Deres innflytelse er ikke en livets lukt til liv. Derfor blir den en dødens lukt til død. Herren sier: “Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dettet?”35Jer 5,9 [1930 oversettelsen: Skulle jeg ikke straffe slikt?] Israels barn kom også til kort i å oppfylle Guds plan. Derfor ble de skjøvet til side, og Guds kall gikk videre til andre folkeslag. Om også disse viser seg troløse, skulle så ikke de på samme måte bli forkastet?OSLv 218.2

    I lignelsen om vingården var det vingårdsmennene Kristus dømte skyldige. Det var de som hadde nektet å gi Herren frukten av hans jord. l jødefolket var det prestene og lærerne som førte folket vill og derved ranet fra Gud den tjeneste han krevde. Det var de som vendte folket bort fra Kristus.OSLv 218.3

    Guds lov ublandet med menneskelige overleveringer ble holdt fram av Kristus som det store mønsteret for lydighet. Dette vakte rabbinernes fiendskap. De hadde nemlig satt menneskelige lærepunkter over Guds Ord. Slik hadde de vendt folket bort fra hans forskrifter. De ville ikke gi opp sine bud av menneskelig fabrikat til fordel for lydighet mot kravene fra Guds Ord. De ville ikke ofre sin stolthet over egen forstand og ros fra mennesker til fordel for sannheten. Og så kom altså Kristus. Han la fram for folket hva Gud krevde. Men da hevdet prestene og de eldste at han ikke hadde rett til å stille seg mellom dem og folket. De ville ikke ta imot hans refseiser og advarsler. De satte seg fore å hisse folket opp mot ham og ødelegge ham.OSLv 218.4

    De var dermed ansvarlige for at Kristus ble forkastet - med de følgene det hadde. En hel nasjons synd og undergang måtte delvis de religiøse lederne ta skylden for.OSLv 219.1

    Men er ikke den samme innflytelsen virksom også i dag? Hvor mange av Herrens vingårdsmenn følger ikke i fotefarene etter de jødiske lederne? Ser vi ikke rel!giøse lærere som vender menneskene bort fra de klareste kravene i Guds Ord? I stedet for å lære dem lydighet mot Guds lov lærer de dem jo opp til overtredelse. Fra mange prekestoler blir menigheten rett og slett undervist om at Guds lov ikke er en bindende norm for dem. Menneskelige tradisjoner, forordninger og sedvaner blir opphøyd. Stolthet og selvtilfredshet næres med gavene fra Gud. Men kravene om lydighet, som også kommer fra Gud, blir ignorert.OSLv 219.2

    Menneskene vet imidlertid slett ikke hva de gir seg ut på når de setter til side Guds lov. Guds lover en tro kopi av hans karakter. Den inneholder prinsippene for hans rike. Den som nekter å ta imot disse prinsippene, plasserer seg utenfor den kanalen Guds velsignelser flyter gjennom.OSLv 219.3

    De herlige mulighetene som lå utbredt foran Israels barn, kunne simpelthen ikke gjennomføres uten ved lydighet mot Guds bud. Det er bare gjennom lydighet den samme høyning av karakteren er mulig for oss. Bare gjennom den kan vi nå fram til en lignende fylde av velsignelser, velsignelse over hus og marker, velsignelse i dette livet og i det kommende. Både i den åndelige og den materielle verden er lydighet mot Guds lover vilkåret for å bære frukt. Altså, når noen lærer menneskene å ringeakte Guds bud, hindrer de dem simpelthen i å bære frukt til hans ære. De er skyldige i å holde tilbake fra Herren frukten fra hans vingård.OSLv 219.4

    Guds budbærere kommer til oss etter Mesterens ordre. De kommer og krever, liksom Kristus, lydighet mot Guds Ord. De legger fram hans krav på fruktene fra vingården, frukter som kjærlighet, ydmykhet og selvforglemmende tjeneste. Og hvordan blir de så mottatt? Hender det ikke at mange av vingårdsmennene blir sinte akkurat som de jødiske lederne? Hva skjeI når kravene fra Guds lov legges fram for folket? Kommer ikke da disse lærerne inn og gjør sin innflytelse gjeldende for å bortvise kravene? Slike lærere kaller Gud utro tjenere.OSLv 219.5

    Ordene fra Gud til det gamle Israel har en høytidelig advarsel til menigheten og dens ledere i dag. Om Israel sa Herren: “En mengde lover har jeg skrevet for dem, men de regner dem ikke for sine.”36Hos 8,12 Og til prestene og de skriftlærde sa han: “Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud. Siden du hal vraket kjennskapen til ham, slår jeg vrak på deg. ... Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine sønner.”37Hos 4,6OSLv 220.1

    Skal advarslene fra Gud forbli upåaktet? Skal anledningene til tjeneste ligge unyttet? Skal Kristi angivelige etterfølgere holdes borte fra å tjene ham på grunn av hån fra verden, stolthet over menneskelig forstand og lysten til å rette seg etter folks sedvaner og tradisjoner? Vil de forkaste Guds Ord som de jødiske lederne forkastet Kristus? Følgen av Israels synd ligger klart for vårt blikk. Vil menigheten i dag ta lærdom av dette?OSLv 220.2

    “Noen av grenene er brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. ... de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.”38Rom 11,17-21OSLv 220.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents